Ung Film-festivalen endelig i gang og den bergenske 19-åringen Andreas Johannessen er sannsynligvis litt mer spent under festivalen enn gjennomsnittet. På fredagsprogrammet står premieren for hans første timelange skifilm, Se Vest.

- Kan du fortelle litt om filmen din, Se Vest?
Se vest er en skidokumentarfilm med base på Vestlandet. Den følger seks unge og lovende kjørere, som ikke enda har hatt sitt gjennombrudd som skikjørere. Alle har hver sin kjørestil og vi har fokusere på hver enkelt person og hva som gir dem gleden ved ski. Gjennom filmen får vi se hvordan de bruker sesongen til å utvikle seg. Mye av filmen er scener der kjørerne står på ski sammen og pusher hverandre, noe som er selve drivet i disse personenes skikjøring.

- Hvorfor valgte du skikjøring som tema?
Hele ideen bak Se Vest begynte egentlig med at jeg så rundt meg og la merke til noen virkelig talentfulle skikjørere i den vennegruppen vi stod på ski med. Det hele skulle egentlig være et lite prosjekt jeg hadde på siden av alt annet dette året, helt til jeg fortalte om ideen til Øystein Bjelland, som nå er produsent sammen med meg på denne filmen, og har hjulpet meg med manus og regi. Hele poenget med Se Vest er å vise at det finnes kjørere her på Vestlandet som er utrolig talentfulle på ski, og som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Ideen bygde seg bare større og større, vi kom frem til hvilke 6 kjørere som skulle være med, Ørjan Halvorsen ble med som filmer sammen med meg, og i hele år har vi jobbet beinhardt for å få dette til å skje. Det har gjennom sesongen vokst seg mye større enn jeg noen gang hadde trodd, forskjellige aktører innenfor skisporten har sluttet seg til for å hjelpe, vi har fått muligheter vi aldri trodde vi skulle få, og hatt et helt fantstisk år sammen. Nå, Et år senere, sitter jeg og setter de siste detaljene på den en time lange skidokumentaren, og kan nesten ikke tro at vi har fått det til.

- Når og hvordan ble du interessert i få lage film?
Når jeg først begynte å filme og lage filmer i en alder av 14, var det vel mer for å selv bli filmet. Jeg begynte med familiekameraet med noen venner rundt i gatene på sykkelen, og fikk i 2006 laget min første sykkelfilmproduksjon sammen med Sykkelbutikken i Bergen. Videre fra det har jeg laget 3 sykkelfilmer til, der en av dem ble gitt ut med Terrengsykkel. Det var vel i  2009  jeg skjønte at det var film jeg ville holde på med, og har fra det året og frem til nå tatt på meg flere kommersielle jobber for diverse aktører.

- Hvordan ble filmingen din mottat av vennene dine og hva syns de om å være med i filmene?
Da jeg først fortalte dem om ideen var vi i Eikedalen i påskeferien. Alle var veldig giret og positive til prosjektet, og dette har bare vokst i løpet av året. Vi har tilslutt blitt en veldig god gjeng, og gjennom året har vi opplevd utrolig mye sammen og blitt veldig knyttet sammen som gruppe.

- Hva håper du å oppnå med å vise Se Vest på Ung Film-festivalen?
Det å få muligheten til å legge premieren til en filmfestival for ungdom er helt konge for oss! For det første når vi ut til et mye større publikum enn vi kunne klart på egenhånd, og for det andre har den hjelpen vi har fått av Ungfilm, og det Ungfilm har gjort for å sette opp premieren slik den er i dag, vært noe vi ikke kunne klart alene. Jeg håper å nå ut til et større og mer variert publikum, og få vist alle hva Vestlandet har å by på skimessig.

- Hva er ditt neste filmprosjekt?
Hehe, vel jeg har en del å ta meg til året som kommer nå. Jeg skal freelance veldig mye for å bygge opp en god arbeidserfaring, så det blir mye forskjellige jobber for diverse selskap og aktører. Jeg skal også fortsette med nettserien 4play, som er en sykkelserie som slippes på nett.

- Hvordan ser framtiden ut?
Litt av et spørsmål. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare. Akkurat nå er det vanskelig å si konkret, men jeg har store ambisjoner om å bli så god som jeg kan bli, oppleve mye gjennom filmingen og gjøre mye interessante jobber og filmer. Komme inn på en god skole om noen år etter jeg har bygget opp nok erfaring er et mål for meg, og videre fra det er det bare å se hva som skjer. Så lenge jeg driver med film tror jeg egentlig jeg kommer til å være fornøyd, men vil som sagt nå langt i denne bransjen.
Premieren på “Se Vest” vises på Cinemateket på USF-Verftet i morgen, fredag, klokken 18.00. Se på nettsidene til Ung Film for info om festivalen og programmet!

Podcast: Spill i nytt vindu

Filmhøsten er over oss og semesterets første filmfestival er rett rundt hjørnet!

Etter en relativt laber filmsommer er det godt å se at ting er back on track. Premierefilmer av høyere kvalitet og omdømme står klare på rekke og rad for en særdeles fornøyelig filmhøst. Dessuten melder semesterets første filmfestival straks sin ankomst. Ung Film er et prosjekt som vektlegger å dyrke frem unge talenter innen film og arrangeres i september for andre år på rad. I forbindelse med dette har de flinke unge voksne bak festivalen huket inn en aldri så liten norgespremiere fra hovedprogrammet på filmfestivalen i Cannes – den franske Heartbeats (Les Amours Imaginaires).

Les videre »

UPOP og Hulen er i det sjenerøse hjørnet i dag og deler ut billetter til Oh No Ono i morgen og Valkyrien Allstars fredag!

UPOP kjører litt skjerpings på å arrangere flere konkurranser og gjesteliste-giveaways i tiden fremover, og begynner i dag med to av ukens konserter på vår alles kjære Hulen. Først litt info om de to bandene:

Les videre »

En dj-dame som deler mitt fornavn debuterer i kveld på Inside med A Jumping Jamboree of Shocking Fun!

Gode venner backer hverandre, og Petter fra bandet Hindenbürg Rock’n'Grill tipset meg nylig om at en venninne av bandet i kveld skal debutere som rocke-dj på byens mest rocka sted. – Anette Friedrich Johannessen er egentlig kunststudent i London, men hjemme i Bergen i ny og ne. Hun er så fersk at hun ikke har rukket å finne seg et artistnavn ennå, men vi tror kvelden kan bli bra.

Les videre »

Everybody’s Happy Nowadays!!!

I helsikken. Aktive Studenters Forening altså. Fyller 70 år og inviterer punkelegendene i Buzzcocks i bursdagen sin i september. Facebookstatusene har begynt å poppe opp de siste minuttene, og det bekreftes med event og på hjemmesidene til ASF - ja, det blir konsert på Kvarteret 13. september. Orgasm Addict! Ever Fallen In Love! Harmony In My Head!

Les videre »

Stine (20) og Lasse (19) har byttet ut sommergarderoben, og går høsten i møte med lange kåper og strikkegensere.

Veske: Surface to air & Sølve Sundsbø

“Det at jeg jobber hos Acne gjenspeiles i klesskapet mitt. Stilen min er enkel og jeg liker rene linjer.” (Stine)
Veske: Fretex

“Stilen min kan oppsummeres med ett ord – billig. Jeg handler mye på Fretex, loppemarkeder og salg” (Lasse)

Stine Hatt: Fretex, Kåpe: Fretex, Genser: Acne, Bukse og sko: Acne
Lasse Genser: Fretex, Bukse: H&M, Sko: Vans

Alle barna var ute i sola, unntatt Anette, hun satt inne og hørte på ny (og gammel) norsk musikk.

Sommeren er i følge kalenderen straks over, og folk er i gang med å gjøre fornuftige saker og ting igjen. UPOP også. Fint da at mailboksen i disse dager fylles med ny musikk som jeg kan kose meg med og skrive om.

Finfine Fysisk Format sender meg jevnlig lenker til nedlastbare album, og et som har vært på tung rotasjon på regntunge sinnadager den siste tiden er skiva til det gamle norske pønkebandet Siste Dagers Helvete. Det låter like i-fåkketrynet-ditt-tøft som bandnavnet skulle tilsi. Bandet fra Moss var hovedsakelig virksomt tidlig på åttitallet, og spyttet ut politiske tekster på “sjarmerende” finsk-norsk over kjapp og beinhard britisk-influert pønk. Skiva Hele Helvete er en samling låter fra ‘83-’09, inkludert debutalbumet The Hell, visstnok Norges første hardcore-fullengder. Les mer og kjøp plata via Tigernet.no!

Digger det. Men i dag känns det lita fel å høre på gammal hardcore. Kanskje er det heller ikke riktig stemning for Phono-aktuelle Philco Fiction (bildet over), men hva gjør man ikke man ikke for journalistikken. Kremt.

Jeg har aldri hørt musikken deres før i dag, da Brilliance Records (som huser de også Phono-aktuelle Tôg og Leif and the Future) mailet over debutalbumet Give Us To The Lions som slippes i dag. Dette er i følge dem selv kunst-pop. Ledet av en kvinnevokal som umiddelbart ga meg (gode) Feist og Björk-vibber (vokalist Turid Alida har visstnok flyttet ut på en gård i Østfolds-periferien for å rendyrke kunsten) tenker jeg at min venninne Maiken hadde digget Philco Fiction. Maiken er vakker, blek, drikker te, har en master i kunstfag og en platesamling som består hovedsakelig av kvinnelige artister med sterke stemmer. Hennes største heltinner er PJ Harvey, Tori Amos og Björk. Og jeg vil med dette oppfordre Maiken, og alle andre som kunne trenge litt kunst-pop til kjølige høstmorgener, til å kjøpe plata til Philco Fiction og sjekke dem ut på Phonofestivalen i Bergen 10. september.

Philco Fiction – Dan iel – Live from andreas Lønmo Knudsrød on Vimeo.

I høst står PJ Harvey høyt på inspirasjonslista.

Røde lepper, svart hår, tynne lemmer og androgynt utseende. 90-tallets alternative dronning PJ Harvey ruler på høstens inspirasjonslister. Tenk klassiske plagg som hvite skjorter, smale jeans, synlig bh og grove boots pluss selvsagt en stor dose attitude, feminisme og mørkhet. O nostalgi, jeg liker deg.

Les videre »

Hils på Pulsallama, “13 girls fighting over a cowbell”.

Gid var jeg ung og hipp i New York tidlig på åttitallet. Da hadde jeg kanskje vært et av de 12-13 eller til tider “bare” 7 medlemmene i jentebandet Pulsallama. I årene 1981-82 rulte de utelivet på Manhattan, med liveperformancer som ofte endte med at medlemmene julte opp hverandre. De skulle til slutt nå en musikalsk höydare ved å åpne for The Clash, før de ble oppløst.

Min favorittlåt for tiden, “The Devil Lives In My Husbands Body”, ble en undergrunnshit, og nådde mine øreganger via samleren Rip It Up (And Start Again), fra boken ved samme navn. Forøvrig obligatorisk pensum for alle som setter pris på litt nyveiv, synth og post-punk i livene sine.

Sjekk ut den artige videoen og lytt til låta cirka 40 ganger etter hverandre. Så bra er den. (Mer info og låter på Facebooksidene deres.) God lørdag!

Være med på disco på Kvarteret i kveld? b0ka-disco? Jeg intervjuer en god, gammel venn om sitt nye hjertebarn.

Det vil si, der er flere hjertebarn, totalt åtte stykk unge menn, som sammen utgjør musikkollektivet b0ka (“de e viktig at du skrive o’en som et null ikke sant…e vetkje heilt koffor da men…”). Min gode, gamle venn (og eks-kjæreste) Admir er manager for gjengen, og utdyper i en fullstendig objektiv og saklig samtale med kulturjournalist Basso:

Les videre »

Har jeg sett mine ungdoms helter i Bad Religion i sommer? Ja. Og var jeg midt i et failed forsøk på en circle pit under Gallows på mandag? Åh ja.

Midt i mellom all denne technobloggingen føler jeg meg forpliktet til å pønke opp stemningen littegranne. Det har seg sånn, at i tillegg til å skli pent inn i kategorien “utagerende hipster som liker italodisco remikset av Fred Falke”, har jeg pønken i mitt hjerte. Og i mine til tider blåflekkede ben og armer.

Siden sist (hei forresten, lenge siden) har jeg rukket å bivåne to av mine favorittband i hver sin by. Legendepunkerne fra California, Bad Religion, drepte Rockefeller i juli (bildet over), mens de som skal være punkens nye redningsmenn, Gallows, myrdet Gåsa mandag som var. Nå skal jeg drite fint i å sammenlikne de to musikalsk, det skiller et par tiår og verdenshav mellom de to banda, selv om de faktisk delte plateselskap på deilige Epitaph Records.

Jeg dro til Oslo alene 22. juli, og rakk å bli flyplassfull på Flesland da flyet var forsinka. Jeg løpte til Rockefeller, og rakk frem i god tid til å kjøpe øl før punkeprofessor Greg Graffin, ulastelig antrukket i Fred Perry tee, og co. entret scenen. Du kan lese en glimrende anmeldelse fra Lydverkets mann på åstedet den kvelden her, jeg er helt enig i alt, og hadde det sinnsykt fett i moshpiten sammen med gutter og menn som var større og mer hardcore i dansestilen enn meg selv. Fikk juling. Ble grundig imponert over han som sto ved siden av meg, med røket korsbånd og benskinne. True punk!

Et par av medlemmene i Gallows kunne faktisk vært sønnene til et par av medlemmene i Bad Religion. De britiske gutta har nesten rukket å bli sanne norgesvenner i løpet av sommeren. Etter en allerede legendarisk Hovekonsert kom de tilbake og fylte Garage i Oslo to ganger forrige helg, før de kom til Bergen mandag. I følge Twitter koste de seg stort i byen, med sjømat på Fisketorget og en guidet tur i svartmetallens ånd.

Og når de endelig sto på scenen i en rekordsvett Garagekjeller så det ut som om de fortsatt koste seg og virkelig mente at de var glade for å være her. Men særlig imponerte over Bergens circlepit-forsøk ble de ikke. Sjekk ut denne videoen, jeg har nesten ikke turt i frykt av å få et glimt av meg selv bli trampet ned og dratt opp igjen fra en pøl av øl cirka et par sekunder etter at jeg turte bli med i semi-circle-piten (mon tro om det var her tøffe-tromme-Sexy-Tarjei Strøm ble bitt til blods i armen av en annen ivrig fan?):

Ah! Jeg var der. Også midt i menneskepyramiden et par låter etterpå. Hvor var du? Hjemme og lastet ned Fred Falke-remikser?

Denne uken i technobloggen: En dyptpløyende samtale med Sjursjur om hans retur på den bergenske klubbscenen, PLUSS: Erik Sterv og Skatebaaaard omtaler Total 11!

Jaja Sjur, nå nærmer det seg comeback! Hvordan føles det å skulle tre inn i rampelyset igjen?

Les videre »

Som technobloggen kunne rapportere om tidlig denne våren (før noen andre), er det i morgen endelig duket for den lenge påventede åpningen av Electric Café, med selveste remix-kongen Fred Falke bak mixeren.

Før du leser videre kan du f.eks kjøre i gang denne, så setter vi liksom stemningen.

Les videre »

Aller siste CLASSIC i kveld.

Alle ting har en ende. I dag er det CLASSIC sin tur. Pastor & Touchable Terrence spiller plater sammen på Ujevnt i kveld på den siste CLASSIC. Det blir en slags avskjed mellom to gode venner da Pastor straks tar med seg snippsekken til Berlin. Ujevnt på sin side fortsetter i sin gode stim siden oppstart og har endelig fått nattklubb bevilling. Det vil si at de kan skjenke til 02:30 hele uken. Mye og feire i kveld altså!

CLASSIC: Auf Wiedersehen
m/ Pastor & Touchable Terrence
Ujevnt Bar
Fredag 20.august
22:00-03:00

Mer info her.

Fjorden gir de beste eplene!

Eplekrigen er like rundt hjørnet. Klassisk sør mot nord, Hardangerfjord mot Sognefjord. Østlendingene dyrker epler i Buskerud og Telemark, men det er fjordepler som gjelder. Ja, jeg er partisk, men epler er emosjonelt tynget for meg.

Året er 1988 og 04:30 går alarmen. Jeg var lynrask med å slå den av. På med joggebukse, genser og joggeskoene jeg snek inn på rommet ved leggetid. Opp med vinduet, heldigvis hadde jeg rom i første etasje, i motsatt ende av huset i forhold til mine foreldre. Ute er det helt stille. Selv fuglene er fortsatt stille av frykt for å bli tatt av nattens rovdyr. Mens jeg sniker meg gjennom rhododendronbuskene i hagen føler jeg meg bittelitt som ninjahelten min fra American Ninja, og ganske mye som Jackie Chan i Police Story. Ned i bakken, skjult av naboens hekk, har jeg et rendezvous med en annen epletyv.

Les videre »

Personlig utvikling: 1 år: Kjøttdeig i pitabrød. 10 år: stygge, men velsmakende bakverk. 13 år: Gode spareribs.

En gang tidlig i 20-årene, kanskje så tidlig at jeg var 19, men jeg husker ikke datoen, oppdaget jeg spareribs. En lang periode etter dette fremstod spareribs som den hellige matgral. Jeg bestilte det alle steder jeg kunne få det. Et av stedene var Champions Sport Bar på hotellet Mariott Marquis i Atlanta i 1996. Jeg var meget skuffet da jeg kom tilbake og oppdaget Champions i Bergen, som hverken serverte spareribs eller noe som helst annet smakfullt. Etter et par år hvor jeg aldri fikk nok ville jeg forsøke å lage mine egne. På denne tiden var mine kokeferdigheter veldig begrensede, og glansnummeret var pitabrød (ferdigkjøpt) med salat, stekt kjøttdeig (antageligvis mest kokt) og chilisaus. Dette var ti år før jeg lærte meg kunsten å lage velsmakende, men visuelt lite tiltalende bakverk. Det visuelle tar nok ti år til. Jeg fant etterhvert oppskrifter i forskjellige bøker (dette var den gangen internett var en samling stygge hjemmesider med animerte illustrasjoner og tidvise innslag av ussel musikk). Alle inkluderte lange beskrivelser, eviglange koketider, som oftest i flere intervaller og kompliserte fremgangsmåter som inkluderte ord og utstyr jeg ikke hadde hørt om. Jeg ga fort opp.

Les videre »

Forrige helg var jeg i Kristiansand og hadde en gig på Club Dynomight! / Sixpence Pub. Jeg bare:

Og var maad klar for å komme til en annen by og spille litt ikke sant, hotellrom og greier og skikkelig stas. Så kom jeg ned dit og rigget meg til og så stilte jeg meg opp der akkurat som DJ Tïesto pleier å gjøre på sine gigs, ikke sant, sånn som dette:

og alle bare:

så jeg satte på denne:

og jeg bare:

Men så gikk ikke kabalen opp, så jeg ble helt sånn

Nei faen, feil bilde!

Uansett da, det ble etter hvert en veldig bra kveld, det ble god stemning på dansegulvet og alle koste seg. Så kom jeg hjem og så ble det onsdag og alle bare “OMG IRON MAIDEN WTF SKAL VI GJØRE!?!?”

Og jeg bare:

Så kom vi opp på de der benkene der på Tippetue, og vi bare:

Sammen med noen rare turister og joggere og alle mulige slags random folk der oppe, skikkelig lol.

I går bare:

Jaja blir en bra helg på klubbfronten også skulle man tro, i kveld bare:

Og i mårra bare:

(beste klubbplakaten jeg har sett her i Bergen noensinne forresten!)

Jaja så sier seg selv at søndag så blir det bare:

Ha en fin helg alle sammen!!!

Se en legende i aksjon på Landmark fredag kveld.

Electrofied & Untz Untz Records har lokket HEADMAN til byen. Halve byen er på Øya, men samtidig så flommer byen over av nye kjekke fjes som er dødsklare til studiestart. Vi aner en klam og deilig aften på Landmark.

Les videre »

Søndagens marked i skostredet gikk over alle snøvleskaft, med både flere selgere og kjøpere enn noen gang før. Undertegnede var og på plass, der jeg prøvde å bli kvitt noen av disse herre limited edition-silketrykkene jeg driver med.

Markedet fortsetter selv om turistsesongen dabber av, og trosser eventuelt regn utover høsten. Hver søndag, mellom tolv og fem i skostredet gitt. Be there!

19. juni 2010 giftet kronprinsesse Victoria seg med prins Daniel. Hele Stockholm var i fyr og flamme, og midt i Stockholm var min kjære og jeg.

Overraskende nok var det ikke vanskelig å komme seg frem, og takket være god måltidsplanlegging hadde vi fått oss bord på Djuret.

Som mange nok har gjettet drar jeg ingen steder uten å planlegge måltider, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde gjort god nok research før vi dro til Stockholm. Vi dro nemlig på noe kort varsel, og like etter en ekstremt travel tid på jobb, noe som begrenset min tidsbruk med mat- og reiseguider. Å finne noe for det ene dyrere måltidet var dog ikke vanskelig. Guide Michelin ordner det meste.

Les videre »