“Jeg vet absolutt ingenting om dere!”, utbrøt fotografen da Razika troppet opp til UPOP´s første fotoshoot. Han er kanskje ikke alene om det. Til nå har de 16 og 17 år gamle jentene latt musikken deres snakke for seg selv, med et utall opptredener på flere av Bergens rockescener. Embla, Marie, Maria og, eh, Marie (tunga rett i munnen nå…) har hatt spillejobber nesten hver uke det siste halvåret. Før nok en øving tok de seg tid til en rendezvous med UPOP, og vi satte oss på Bien Bar på Danmarksplass, en liten sykkeltur unna Møhlenpris hvor tre av de fire jentene holder til.

The New Wave

Razika er et av bandene som i disse dager er aktuelle på plateselskapet Opplett og utgivelsen med samme navn (se egen sak). Vokalist/gitarist og låtskriver Marie Amdam betegner Razika som en del av en ny undergrunn i musikkbyen Bergen.

– Vi er utrolig takknemlige ovenfor Mikal Telle og Erlend Øye som har jobbet masse med å få frem artistene på Opplett, poengterer hun. Razika deler platecover og til dels også omgangskrets med blant annet The New Wine, som også var med da ideen om Opplett ble presentert til dem. – Erlend Øye tok kontakt med oss på Vamoose og spurte om vi ville bli med ham hjem Siden det var en mandagskveld så tenkte vi at det umulig kunne være så farlig, gliser de. Mikal Telle engasjerte seg også i å gi ut Razikas planlagte EP.

– Vi spilte inn tre låter i februar og nå kommer EP´en på vinyl i 300 eksemplarer, sier jentene med dårlig skjult stolthet.

Flaks

Trass deres unge alder begynner det å bli noen år og riff siden den første spillejobben.

– Vi spilte på sjarm og Bob Dylan-cover, smiler trommis (“fordi jeg ikke klarte spille andre instrumenter”) Embla Karidotter Dahleng. Med Maria Råkil på gitar og Marie Moe på bassgitar er firkløveret komplett, og bandet er fundamentert på livslange vennskap . – Razika ble til da vi gikk i 9.klasse, og vi hadde holdt på et halvår da vi fikk spillejobben på Logen, forteller Marie A. Siden har det gått slag i slag for bandet:

- Andre band strever masse med å få spillejobber, mens vi har hatt masse flaks og egentlig fått mye rett i hendene, fortsetter hun.

Bra lyd
Når fotograf Magne spør om hva slags musikk de spiller nøler jentene litt:

– Vi betegnes ofte som indierock, men er vel kanskje 90% punk og 10% ska, sier Marie A og får bekreftende nikk fra resten av gjengen. Rockereferansene spenner fra The Beatles og Led Zeppelin til 2000-tallsrock á la The Strokes og The Hives.

– I det siste har vi også hørt mye på The Aller Værste, skyter Maria inn. Razika er i beste DIY-stil selvlærte på instrumentene:

– Vi har vokst masse siden vi begynte spille sammen, og har famlet oss frem til det uttrykket vi har i dag. Vi har jo fått større horisonter og hørt ny musikk, og øver sammen minst en gang i uka, forteller Marie A. Sin hittil beste konsertopplevelse hadde de på Hulen i april:

- Jeg tror det skjedde noe med oss på den konserten. Det var stappfullt, skikkelig intenst, smiler Marie A før en engasjert Maria legger til:

– Og lyden var fantastisk! Helt herlig!

Inspirasjon
Razika synger både på norsk og engelsk, noe låtene på den selvtitulerte EP´en vitner om. – “Give her your hand” var den første låten vi laget sammen og den spiller vi fremdeles. I tillegg er “Love is all about the timing” og “Kommando” med på platen, forteller de. Sistnevnte låt er også deres bidrag på Opplett-utgivelsen, der refrenget “Fittesatananarkikommando” vil lyde kjent for dem som har lest eller sett “Mannen som elsket Yngve”.

– Vi laget låten før filmen kom! Vi skrev den etter å ha lest boken, og det er faktisk den eneste låten vår som ikke handler om kjærlighet, smiler låtskriver Marie A.

They only want you when you´re seventeen…eller?
Det er kanskje ikke så mange flere syttenåringer som har sett innsiden av steder som Vamoose, Landmark, NG2 og Hulen enn disse fire jentene.

- Mikal har trådd til som verge for oss et par ganger, og passet på at vi bare drikker cola, sier Marie A, og skyter inn “glasscola, såklart”.

– Som regel er vi alltid de yngste tilstede på spillejobbene våre, og selv om vi får gratis øl så, eh, kan vi jo ikke drikke det, sier Maria med et noe lurt glis. På bordet vårt står der nå flere tomme kaffekopper, skribenten har endelig lært seg navnene deres, og klokken begynner å nærme seg øving. Razika sykler i samlet flokk tilbake til Møhlenpris, hvor kjelleren til Maria til stadighet huser fire av Bergens mest ambisiøse teenagers. Rock on!

Razika på MySpace

Foto: Magne Sandnes. Bearbeiding: Jørgen Eidem.