Inngangspartiet til Platekompaniet på Torgallmenningen levner liten tvil om hvilken dvd folket bør få med seg hjem i julegavehandleposen. “Mamma Mia” står der, på altfor mange rekker og rader, i all sin rosablomstrende prakt, og selv om jeg digger ABBA as much as the next gay så er dette et opplagt bytteobjekt for min del.

Om jeg har sett filmen? Nei. Jeg har ikke lyst. Jeg vil ikke høre kramgoda låtar som “Lay All Your Love On Me”, “Voulez-Vous” og den hjertesmertende vakre “The Winner Takes It All” sunget av noen andre enn Agneta og Anni-Frid (selv om jeg har lest at Meryl Streep gjør en mer enn hederlig versjon av denne). Jeg klarer ikke trynet på Pierce Brosnan. Og enn så mye som jeg setter pris på litt karaoke i godt lag blir tanken på allsang i en allværsjakkefuktig kinosal (den går på kino FREMDELES!) altfor mye for meg.

Eventuelt er jeg bare redd jeg ville like den litt for godt. Litt som…som Freddy Kollig kanskje…