Under Phonofestivalen for et par uker siden var Nabovarsel involvert i bookingen, og hadde fått æren av å disponere Landmark på fredagskvelden. Dette betydde at Phonofestivalen, som mildt sagt har slitt med å få til gode klubbkvelder tidligere år, nå hadde alle forutsetningene til stede for å få dette til: byens beste klubblokale og byens beste klubb-bookere.

Det begynte med noe Oslo-greier som gikk på scenen så tidlig at jeg uansett ikke fikk sett det. Var visstnok bra, hørte jeg noen sa. Når jeg kom var akkurat Liminals (bildet) gått på scenen. Det var litt artig å høre tung, dyp, distant basstromme når man sto og betalte seg inn på Landmark, er ikke så ofte det skjer, så forventningene var jo høye da kan man si. Duoen bestod av en kvinne på mumlende, messende vokal, som ble sydd inn i et veldig fint lydteppe av en kar på laptop og diverse tilhørende duppeditter. Det hele hørtes knallfint ut, men man kan jo se for seg settinger hvor dette hadde fungert bedre enn foran et glissent Landmark-publikum primært bestående av nyskjerrige Phonofrivillige med gratispass.

Senere på kvelden, etter et ørlite mellomspill fra Njaal, gikk Ekkohaus på scenen. Ekkohaus har truffet den europeiske tidsånden rimelig godt med sin melodiøse og knallfine deep-house, og jeg spiller sjelden et sett uten å ha med et par låter fra denne karen. Det var veldig gøy å se ham live, det var ikke mer live enn at han brukte en midikontroller og en laptop, men for oss som kjenner litt til låtmaterialet er det alltid gøy å høre artistene leke med de ulike elementene fra de ulike låtene og gjenskape sine egne komposisjoner til en ny helhet.

Lørdag hadde Nabovarsel fått tildelt kjelleren på Garage, et sted som tro det eller ei har lang tradisjon som lokale for technoevents. Mannen som nå går under aliaset Balthazar tilbrakte for eksempel sin ungdom bak platespillerne her, hvor han serverte knalltung gabber til et entusiastisk publikum. Aaaah, gamle dager. Hvordan var egentlig gamle dager? Legenden Anders G forteller via moderne elektronisk kommunikasjon:

”Hmm, egentlig husker jeg ikke noe særlig av nittitallet i det hele tatt, men vent.., joda! I pre-www-tider foregikk bookingen per fax og telefon. Ofte påtok klubbartistene selv denne prosessen. Og siden mange av artistene besto av ekte ildsjeler som bare ville spille og spre det glade budskap, ble knapper og glansbilder stort sett den eneste belønningen. Sånn omtrent da. Tanken på hoteller og restaurantbesøk var helt fjernt. Slik ble eksempelvis Mental Overdrive innkvartert i et veganer-pønkekollektiv på Nedre Nygård. I hvertfall var kontakten med artister i andre byer og land på plass, og på denne måten fikk en økt import samt utveksling av klubbkulturell utfoldelse på både over- og understadier.”

Men tilbake til det tjueførste århundre. I tillegg til lokale helter som Danioh og Advanced Language, hadde de dratt inn superhelten Move D, som står bak to fantastiske album dere bare MÅÅÅ sjekke ut fordi de er helt fantastiske. I følge Emilio er han visst også verdens hyggeligste type, skikkelig sympatisk og grei. Med hans egne ord:

Lars:
hvordan var det egentlig på garage den lørdagen dere booket Move D?

Emilio
helt greit
kanskje likt som på raudive

Lars
hvordan da?

Emilio
folk og stemning

Lars
gi meg mer info
må skrive omtale om det uten å ha vært der selv

Emilio
vel, kanskje 100-120 stykker inne
dansegulvet bestående av 40 stykk kanskje
det var mest fullt da Advanced Language spilte
og når de var ferdige gikk det lang tid, så mange gikk (+ at de var pga AL anyway)
underskuddet er skummelt
men Move D var veldig fornøyd

Lars
var han?

Emilio
med hele opplegget, selv om klubben var så som så
han fikk jo middag og tur på Fløyen og alt
og fikk med seg Njål sitt bestillingsverk under BAF
og legendarisk nachspiel i studio til petter og tobias
du da? Mr. Lawyer. Hvordan har du det?

Lars
BRA!
greit om jeg copy-paster dette inn i omtalen?

Emilio
haha, det er så uetisk som det går an, men… ja.

Lars
lol takk, gidder ikke skrive selv

Når det gjelder store bookinger til klubb-byen Bergen, kommer man for øvrig ikke utenom legenden Thomas Paulsen og hans hjertebarn Ploink. Med varierende hell har han booket inn til dels absurd store navn til vår lille hjemby, og forrige helg stod ingen ringere enn Marcel Dettmann klar bak platespillerne på Teknikerkroen. Dettmann er resident på den etterhvert sagnomsuste Berlin-klubben Berghain, verdens navle, mekka, og himmel-på-jord for klubbgjengere rundt omkring i verden. Smeltedigelen. Hjem.

Og nå skulle altså den nærmest religiøse stemningen han pleier å skape i det gigantiske hovedrommet på Berghain gjenskapes i lille Bergen, på lille Teknikerkroen. Jeg var mildt sagt skeptisk til om dette lot seg gjennomføre. Men så tenker jeg: det er ikke vits i å prøve å gjenskape noe unikt, lage en blek kopi av noe perfekt. Man må nyte alle øyeblikk slik de er, som det de er, uten å late som de er noe annet. Og med denne innstillingen ble opplevelsen på Teknikerkroen noe veldig unikt og fint. Det hører med til historien at Dettmann droppet en ganske fet remix av Junior Boys på et kritisk tidspunkt av kvelden, til god respons fra publikum. Etter litt mas på det etterfølgende nachspielet, klarte jeg å overtale han til å GI MEG cd-en som denne remixen var på, sammen med en rekke andre mer eller mindre uutgitte Dettmann-remixer. Det blir bare såååå fett da, å charte Junior Boys – Work (Marcel Dettmann remix [CD-R] de kommende ukene.

Jaja. Nå til helgen er det EKKO-festival. Jeg har aldri vært så likegyldig til denne festivalen som jeg er i år. De aller fleste artistene på plakaten har jeg aldri hørt om, og de jeg har hørt om har jeg ingen interesse av å se. Og jeg tror neimen ikke jeg får pressepass i år heller. Får jeg det Anette? (Sorry mac – red. anm.) I såfall må jeg jo BETALE for å gå på festival, det er jo helt uhørt. Det føles litt rart, tror kanskje jeg har blitt veldig gammel og likegyldig sånn generelt etterhvert. Forrige helg gadd jeg ikke å gå på Garage for å sjekke ut Move D, og nå sitter jeg her helt likegyldig til EKKO. WTF lissom. Kan noen hjelpe meg? Gi meg motivasjon til å gå på EKKO-festivalen i år, please. Jeg trenger det.

Det var alt for denne gang, snakkes neste uke.