Min familie er mye av grunnen til min matinteresse og mange av mine beste matminner er fra måltider, direkte via maten, eller indirekte ved at minnet sitter festet til måltidet.

Jeg har et komplisert forhold til min mor, men fra barndommen har jeg en serie fornemmelser og minner knyttet til måltider hun laget. I min familie betydde lenge middag at hele familien var samlet rundt bordet, og til måltidet var det knyttet mange forventninger og regler. For eksempel fikk jeg en periode kjeft av min far fordi jeg alltid reiste meg tre minutter ut i måltidet for å gå på toalettet, noe han ikke syntes noe om, og deretter fikk jeg en tvangstanke som delvis henger igjen den dag i dag, nemlig at jeg nå umiddelbart må tisse så snart jeg vet middagen er klar.

Å snakke med mat i munnen er noe mange med meg synes er plagsomt å høre på, men at å le ved frokostbordet ville bety at man gråt under kveldsmaten, eller at å synge ved bordet absolutt ikke passer seg er det ikke sikkert like mange kjenner igjen.

Reglene og prinsippene rundt måltidene henger fortsatt igjen og skaper en form for tilhørighet, og alle de gode minnene vi har delt, at min far og jeg alltid sloss om torskeleveren og torskerognen, eller at min mor moste jordbærsyltetøyet for meg slik at jeg fikk det luftig og jevnt er ting som skapte en hygge ved måltidene som ganske raskt skapte matglede for meg. At jeg også vokste opp med at kun setersmør faktisk teller som smør (min far har konvertert til det gledesløse soft soya light i godt voksen og vektutfordret alder), at lettrømme ikke er rømme (og dermed ikke er videre aktuelt å bruke),  at jeg vokste opp med et eget brød i skuffen til meg (langebrød) og ikke minst min bestemors ball (blandet ball av fisk og potet), noe så fantastisk som en annen type raspeballer (spises forøvrig kun på torsdager).

Noe aber sitter også igjen, her om dagen laget jeg eplekake, men jeg valgte å lage min egen variant, og ikke den min mor lagde og som ga meg smaken på eplekake, en av de få kakene jeg har likt helt fra barnsben av, og det er med litt vemod jeg innser at mitt forhold til min kjære blir bittelitt fattigere av at jeg ikke kan dele mine matgleder, som har betydd så mye for meg, de jeg fikk av min mor og min bestemor (som nå er noe redusert), og som har satt så dype spor i meg. Det er trist å tenke på at hun aldri skal få smake på julebrødene som kom som perler på en snor store deler av året, stikk i strid med all tradisjon, mye fordi min gode venn Kåre fint satte til livst 2-3 på en liten uke, de enorme skalldyrgildene vi inntok på terrassen, og som min far aldri var noen tilhenger av all den tid han måtte rense sine egne skalldyr og påstod han ble fortere sulten enn han klarte å få i seg maten. Ikke hjalp det videre at vi insisterte på å servere loff til heller, ettersom loff «bare er luft». Han endte som oftest opp med å gå fra bordet i frustrasjon, lett demonstrerende toget han like godt ut på kjøkkenet for å smøre seg 5-6 tykke grovbrødskiver (hans tykkelse betydde at man maksimalt fikk 6 skiver av et brød), helst med ost. Stort sett hvilken som helst ost.

Først her kommer jeg til denne ukens poeng; fanget av barndomsfølelser og sentimentalitet tok det tid å komme hit, men jeg vil her dele med dere et av de beste mellommåltidene som finnes, som jeg i dag spiste for å klargjøre meg for dagens fotballtrening noe som selv min far ville ha satt pris på (forutsatt at han fikk bytte ut det fine brødet med grovt brød «som ordentlig folk»).

Croque Monsieur

2 skiver bondebrød eller tilsvarende (helst surdeigsbrød, eller grovbrød om du er «ordentlig folk»)
1 toppet teskje fransk fin sennep (Dijon)
2 skiver kokt skinke
3 skiver ost med god smak (tradisjonelt gruyere, men jeg bruker mer enn gjerne Brie eller Jørnsberg fra Ostegården (http://www.ostegaarden.no/)
Smør (nei, olje duger ikke her)

Smør begge skivene med et tynt lag sennep. Legg så skinkeskivene oppå dette og legg skivene med sennepssidene mot hverandre. Smør et dugelig lag med smør på begge skivene og varm en steke panne. Stek smørbrødet på begge sider til det er gyllent. Legg osten på toppen og sett smørbrødet i ovnen eller legg lokk på stekepannen (bedre energiforbruk). Alt av smeltbar ost fungere utmerket, men tradisjonelt lages denne retten med gruyere.  I Frankrike kan man bare be om en «croque» på en kafé eller bistro (utenom lunsj og middag) så får man monsieur, men om du drakk litt vel mye vin og pastis dagen før og trenger å komme deg vil jeg anbefale croque madamme, som er en croque monsieur med et speilegg på toppen. Egg inneholder nemlig aminosyren cystein som hjelper mot noen av de mindre hyggelige bieffektene av overdrevent alkoholinntak.

Bildet viser forøvrig en croque før den får ost på seg. Min fikk brie i dag, hva fikk din?