Oxford dictionary knytter comfort food til trøst, og sier det er hvilken som helst mat høyt på sukker eller karbohydrater, som assosieres med barndommen og hjemmelaget mat. Websters på sin side definerer det som mat med sentimental eller nostalgisk appell.

Det er amerikanerne som er kjent for begrepet, med mac and cheese som den mest kjente retten, men det finnes i de fleste kulturer. For meg er det en kombinasjon av norsk matlaging fra barndommen og mine egne favoritter som utgjør genren, og siden jeg som oftest ikke søker trøst i det har jeg valgt å oversette det med komfortmat. Jeg har også oppdaget at jeg ubevisst har utviklet to kriterier for at noe skal fungere som komfortmat;

1) det må kunne spises med én hånd; og

2) det må være varmt.

Det siste tror jeg rett og slett har med klimaet i Norge å gjøre. I mange land er iskrem absolutt på listen av komfortmatretter, men siden komfortmat er noe jeg helst spiser sammenkrøllet i sofaen, med et tykt teppe over meg og en serie eller film på TVen, er iskrem noe som ikke passer i mitt bilde. Det første kriteriet har med situasjonen å gjøre, det er rett og slett ikke den samme kosen i å sette en tallerken ned på bordet og spise med kniv og gaffel, som å ha et fat eller en bolle i fanget og spise derfra.

Jeg har etterhvert fått en lang rekke retter som for meg er ekstra kos, og som jeg lager forholdsvis ofte. Mine koseretter er blant annet spaghetti med tomatsaus (helst med litt chili i), spaghetti al ragú (annen past fungerer, men jeg er stor tilhenger av spaghetti), stekt ris (se under), nuddelsuppe (rett og slett en suppe med asiatiske smaker og nudler i), grønnsakssuppe (gjerne med pasta i), vafler, pannekaker, betasuppe, chili con carne (helst rester, siden det ikke er aktuelt å lage en ny for kosens skyld), omelett, plukkfisk og croque monsieur.

Veldig mye av dette er basert på rester i en eller annen form, og det er nok også mye av opprinnelsen til disse rettene og årsaken til det er «ok» å spise dem til kvelds selv om de strengt tatt er middagsretter.
I en studie foretatt på Northern General Hospital Trust / Centre for Human Nutrition i Storbritannia ga man pannekaker med varierende fettinnhold til et panel av 16 person (8 kvinner og 8 menn) mens de ble utsatt for en smertetest der man skal holde hånden i kaldt vann. Det de oppdaget var at smerten ble opplevd som langt lavere når man fikk pannekaker med mye fett, og konklusjonen var at fett muligens kan påvirke smerteterskelen vår. Det er også gjort flere studier som viser at karbohydrater og sukker i tillegg til å være svært gode kilder for energi, påvirker humør og adferd både hos mennesker og dyr.
(http://www.scq.ubc.ca/comfort-food-and-you/)

Dette er en av grunnene til at jeg mener det er farlig å være vegetarianer, og verre å være veganer. De fleste jeg har møtt som faller i en av de to kategoriene er veldig obs på hva de spiser, og lager gjerne, etter omstendighetene, ok mat. De er også ofte opptatt av å få i seg den rette blandingen av vitaminer, antioksidanter (som man får mer enn nok av med en slik diett) og omega-3 fettsyrer. Dessverre har jeg til gode å høre en av dem være opptatt av å få i seg nok karbohydrater, proteiner og fett, tre ting mange får i seg for mye av, men som de i denne gruppen som oftest får for lite av. Dette er ikke stedet å gå inn på diettdiskusjoner eller mer eller mindre moraliserende diskusjoner rundt vegetarianisme, men det er helt avgjørende at alle forstår at vi trenger alle komponentene i maten vår.

Nå skal det sies at mine koseretter ikke nødvendigvis er så voldsomt fete, men de har det til felles at de alle tilfører meg godt humør sammen med den gode smaken.

Stekt ris (2 personer)
Kald, kokt ris (rester fra 1-5 dager tidligere)
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
100 gram bacon i terninger
1 båt lime
Sriracha chilisaus
Soyasaus
+
Valgfrie ekstra ingredienser som for eksempel vårløk, paprika, gulrot, syltet hvitløk, posjert egg, kylling, pølsebiter, persille, broccoli, bønnespirer, cashewnøtter, koriander osv. Det meste av rester fungerer. Her om dagen laget jeg for eksempel en versjon toppet med foie gras, siden jeg hadde rester fra en større middag (bildet).

Dette er basisen for min stekte ris. Altså er det ikke noe hokus pokus. Jeg steker først bacon, så grønnsaker før jeg har i risen. Steker til den er varm og vender det hele med chilisaus og soyasaus. Til slutt presser jeg lime over.