Jeg seiler i passe ukjente rockefarvann i ettermiddag. And I like it.

Jeg er nemlig ikke den som har hørt mest på “tribal psychobilly blues” i min tid, som er en av merkelappene en eller annen musikkjournalist sikkert dritfornøyd klekket ut i sin tid og klistret på amerikanske The Gun Club. Et av Jack Whites favorittband, og et av de første som fusjonerte punk og blues. Veldig rart å sitte alene i stua i dagslys å høre på slik musikk, når jeg helst forbinder det med små, mørke rockebuler i Berlin (klisjé oh yeah!) i selskap med min kjære rocke-Pølså og fortrinnsvis et par kjekke rockabillydudes med forseggjorte sveiser.

Den flamboyante frontfiguren Jeffrey Lee Pierce (R.I.P) var tidlig på åttitallet leder av Blondies fanklubb i Los Angeles, og The Gun Club skulle siden knytte tette bånd til Debbie & co. Som seg hør og bør skiftet The Gun Club besetning et par ganger, og byttelånte medlemmer fra bl.a. The Cramps, Bush Tetras og 45 Grave. Jeg er spesielt begeistret for bassisten i årene 82 – 84, fantastisk flotte Patricia Morrison, med et av rockehistoriens høyeste hår og spisse, sortlakkerte negler. Grr.

I dag har jeg spotify’et meg gjennom deres to første album, Fire of Love og Miami, og kost meg kostelig. Passe punkete på en frimandag. Men det som faktisk ledet meg dithen i dag var en Two Lone Swordsmen-remiks av låten Sex Beat, som er å finne til nedlastning her. Ganske heit den også, men ikke like kool som originalen: