Jeg og vår venn Ben feirer i disse dager vårt felles favorittband og deres 30 år med melodiøs punk.

Jeg elsker Depeche Mode. Og New Order. Og alle varianter av wave og synth og italo og postpunk og pop og whatever. Jeg elsker også Bad Religion, noe som oftest får den som spør “kass musikk digger du då” til å rynke på nesen og himle med øynene. “Skatepønk liksom?”. Nei. Bad Religion. Min første, enorme musikkforelskelse, som traff mitt søkende tenåringshjerte, som aldri syntes å banke helt i takt med alle andres, ganske nøyaktig et par dager etter min konfirmasjon. Til da hadde jeg via gutteskatevenner hørt litt på The Offspring og NOFX og Pennywise, jeg synes det var greit nok, og kjøpte med konfpengene et par av Punk-o-rama-albumene fra selskapet Epitaph, som har huset alle disse californianske punkebanda. Jeg så også coveret til Bad Religions No Control, og jeg mente å en gang ha sett den i en kul kar sin platehylle. Kjøpte den også. Da var det gjort. Det var kjærlighet ved første riff, fra første “oozin aahs”. Og kanskje særlig fra første gang jeg hørte Along the Way (som egentlig er en ganske utypisk, slow låt fra deres første album):

Siden har jeg sett dem to ganger på Rockefeller, den ene gangen skippet jeg russetreffet på Lillehammer 2004 og støtte på vokalist Greg Graffin på Karl Johan uten å tørre gjøre noe med det, den andre gangen dro jeg alene og holdt på å daue i moshpiten. De siste årene har jeg hatt et mer laidback forhold til bandet, og jeg hører som regel på de tidligste albumene deres nå, da de var mye råere i sounden enn de ble utpå nitti- og totusentallet. Men jeg elsker dem ennå, og jeg elsker at Ben Nerdal (fra Syme/Kobayashi/Black Rhino m.m) også elsker dem. Det skjønte jeg første gang jeg så ham i en crossbuster-tskjorte på Vamoose. Så, nå skal han få utdype sin kjærlighet. Værsågod.

Hei Ben. Kan du huske når du første gang “oppdaget” Bad Religion? Og hvorfor forsatte du være fan?

- Det skjedde på slutten av barneskolen. Joachim Lea introduserte alle guttene i klassen for bandet, og det oppsto nesten en konkurranse i å “like dem best”. Men Bad Religion brant seg fast som favorittbandet mitt.
Hvorfor? Har du hørt dem?! Hehe, de spiller intelligent punk, med deilige melodier, allsangvennlige refrenger og tekster som jeg lærer mye av. Perfekt å lytte til når jeg trenger litt energi – eller vil bruke opp litt.

Klarer du velge et favorittalbum, og kanskje til og med den låten du liker aller, aller best?

- Det er lettere å velge det dårligste albumet, for det er bare ett: The New America. Into the Unkown er kult, men knapt punk.
Ellers har de gitt ut tolv glimrende punkalbum. Men hvis du tvinger meg, må det bli Against the Grain. Og da “Anasthesia” som favorittlåt. Men…samtidig er jeg veldig glad i “The Answer” fra det meget gode albumet Generator. Og Progress fra No Control. Og Them And Us fra the Gray Race. Nei, jeg klarer ikke å velge!

Hehe, skjønner. Når jeg begynte høre på BR så var det via mine skatevenner på ungdomsskolen. Så satt vi der, i kjellerstuer, drakk øl eller hjemmelaget vin, så på skatefilmer og hørte på NOFX, Millencolin, Pennywise. Det var tider. Hva tenker du om merkelappen skatepunk? Jeg får alltid så jævlig med tyn når jeg tar det ordet i min munn. Hvilke andre hardcore punk/skatepunk etc. band kan du også digge?

- Merkelappen skatepunk stemmer i den grad at mange skatere hører på dem. Men hvis du hører på tekstene, er akademikerpunk mer nærliggende. Ingen av delene er dekkende, Bad Religion betyr så mye for så mange mennesker at ingen gruppe fortjener å ha enerett på dem. Jeg hører ikke på punk, bare på Bad Religion!

Hva er ditt beste BR-minne (konserter? annet?) Når jeg var 16 hadde jeg så vilt lyst å tatovere en crossbuster på skulderen. Jeg gjorde det ikke.

- Mitt beste BR-minne er utvilsomt da jeg sto på gjestelista deres i New Jersey høsten 2008. Det hele begynte fire år før, nærmere bestemt 8. mai 2004, da Bad Religion spilte på Rockefeller. Som medarbeider i Studentradioen i Bergen fikk jeg audiens hos Jay Bentley, den utadvendte og folkelige bassisten. Under intervjuet ble stemningen bedre og bedre, og det endte med at jeg lurte meg med backstage etter konserten – der medlemmene satt omringet av fans og groupies. Et stort øyeblikk!

Fire år senere var jeg på USA-turne med SYME, og skjebnen ville det slik at vi spilte i Buffalo, New York, samme dag som Bad Religion. Jeg rakk bare slutten av konserten, men ble desto lykkeligere da jeg traff igjen Jay bak scenen. Han påsto at han husket meg igjen, og vi hadde en lang og god prat – som endte med at jeg fikk gjestelisteplass til konserten i New Jersey. Utfordringen var å komme seg fra Manhattan og ut til Jersey. Så transporten ble mange ganger dyrere enn billetten! Men som den blodfanen jeg er, det største øyeblikket var da Jay Bentley fikk øye på meg under konserten i Jersey. Han ropte: Ben!, og kastet en vannflaske til meg. Der og da følte jeg meg som den kuleste fyren i verden!

Fy søren. En glahistorie fra virkeligheten dette! Er det avslutningsvis et youtubeklipp du vil insistere på at vi skal titte/høre på?

- Her er link til American Jesus, den beste musikkvideoen Bad Religion har gitt ut. Nyt!

Takk til Ben, min BR-venn! Bad Religion feirer i mars 30 år som band, og senere i år kommer de med sitt 15. studioalbum. Sjekk også ut denne fine snutten som ligger på hjemmesidene deres:

Bad Religion 30th Anniversary Celebration from Bad Religion on Vimeo.