Dansekompaniet Carte Blanche er igjen aktuell med ny danseforestilling! I går hadde samtidsdanserne premiere i Bergen på sin nyeste forestilling, ”When Clarity Visits”, koreografert av nederlandske (og o’ så ettertraktede) Guy Weizman og Roni Haver, også kjent som Club Guy & Roni.

”When Clarity Visits er en danseforestilling som søker etter barnet i oss” står det på Carte Blanches egne nettsider. ”Hvordan har barndommen formet oss som voksne og hvordan påvirker det livet vårt i dag? Er det beroligende eller kanskje foruroligende?” Slik lar de dansen stå til ettertanke. Men også kostymene er en viktig del av helheten ved produksjonen, og gjennom samtaler med danserne har designer Siv Støldal (også kjent som damen bak Bergen første pop-up store) kreert kostymer som reflekterer noe fra hver enkelt dansers personlige opplevelser og minner fra barndommen. En av danserne fikk også droppe deler av kostymet og danse i bar overkropp, fordi faren vant en skjønnhetskonkurranse for menn… Interessant kan det bli!

I løpet av turneen er to langhelger satt av til Bergen, så kan du ikke denne helgen er det fremdeles mulig å få med seg forestillingen mot slutten av måneden. Det er i hvert fall ingen tvil om hvor jeg vil sitte og drømme meg bort en mørk høstkveld, nest siste helgen i november!

Carte Blanches forestilling ”When Clarity Visits” kan oppleves i Bergen 6. og 7. november, samt 19. – 21.november, på Studio Bergen, Verftet. Hyggelig studentpris 100 kr, ord. pris 250 kr.

KNOT består av åtte kreative sjeler, som designer og produserer produkter som t-skjorter, babyklær, vesker, smykker, øredobber, buttons, skilt, keramikk og mere til. Mange julegavetips til heeele familien her altså. Nå har gjengen pusset opp, fått et nytt medlem, nye varer og åpner samme dag en ny utstilling. Alt feires behørig fredag kveld kl. 1900, og her finner du veibeskrivelse.

Utstillingen du kan bivåne er signert tegneserieskaperen Knut Nerheim Bergene, med sin enrute-serie Canoot. Her får du en bitteliten smakebit:

I kveld spiller UPOP-favorittene i Razika på Hulen, for 40 små kroner (for å sitere en av jentene: “Det er jo bare to tyve-kroninger det!”). Tidligere på kvelden åpner også trommis Embla Karidotter Dahleng sin egen utstilling på NG2 med egne fotografier, titulert “Accept Loss Forever” (hentet fra et Kerouac-sitat da vettu). Jeg fikk et par svar via Facebook fra fotografinnen in spe:

Hvor lenge har du knipset bilder, og hvilke planer har du med bildeknipseriene fremover?

- Jeg har vel tatt bilder siden jeg kan huske, men er kanskje de siste 5 årene jeg har blitt mer og mer interessert. Det er jo også det siste året det har begynt å skje ting, som utstillinger og oppdrag for magasin. Fremover vil jeg fortsette å ta bilder på fritiden, gå på fotolinjen på kunsthøyskolen i Bergen og i Berlin (som samarbeider) og drømmen er jo såklart å få jobbe som fotograf på heltid.

Hva slags kamera/teknikk bruker du, og har du noen favorittmotiver?

- Det er analogt jeg foretrekker og bruker, og da også helst svart-hvitt. Jeg har en del kamera, men favoritten er Fujica ST605 som jeg fikk av en venninne av mamma. Hun sparte opp til det ved å skrive i avisen da hun var 13-14, men valgte å gi det videre til meg. Ellers har jeg også holdt en del på med Super 8 film, men som jeg enda ikke har fått fremkalt på grunn av mangel på kapital. Favorittmotivet mitt er de som er rundt meg. Har alltid med meg kamera, for jeg fotograferer små øyeblikk som glir så lett forbi, men som jeg ikke vil glemme. Vennene mine er blitt så vante til det at de ikke enser når jeg retter kameraet mot de, bare når jeg ber dem om det.

Kan du legge ved/sende et av dine favorittbilder, et som bare “er” Embla? Like, totally?

- Dette:

Foto: Embla Karidotter Dahleng

Noe nytt på Razika-fronten da? Gleder meg til konsert!

- Ja! Razika is still going strong med nye konserter som vi enda ikke kan annonsere, og med nye sanger du får høre om du kommer på Hulen i kveld!

Med jevne mellomrom mottar jeg invitasjoner til utstillingsåpninger i Bergen fra gallerier og kunsthaller og glade amatører a.k.a. “jeg stiller ut på en kafé, kom og se”. Av og til går jeg på disse åpningene. Eller vernissasjene. Som regel går jeg alene. Allerede der burde der ringe en bjelle: “du hører ikke hjemme der, Anette, jises, du har jo ikke peiling”. Og jeg har jo ikke peiling. Jeg er bare en stakkar som på et tidspunkt fikk kunstspalten i Natt og Dag kastet mot meg, og som jeg noe klønete men med stor iver tok i mot. Helt streit det. På det tidspunktet trodde jeg at jeg hadde en viss oversikt over kunstfeltet, nyfrelst på å lese om Olsson-skoler og TAFKAG’er i Morgenbladet, og nyeksaminert fra KUN103 og KUN104 ved Humanistisk fakultet. Greit nok, jeg synes kunsthistoriefaget var ganske døvt. Artig de gangene folk som Erlend Hammer (*swoon*) egget til debatt, ganske nedtrykkende den gang jeg ble satt ned fra en B til en C på muntlig eksamen. At jeg hadde snakket med en hipp, ung kunstnerrebell i forbindelse med oppgaven jeg forfattet på rekordtid veide ikke like tungt som at jeg ikke klarte gjenkjenne en Robert Rauschenberg. Oh well. Jeg valgte meg kulturvitenskap videre, og levde lykkelig blant folklorister og etnologer og kjønnsforskere ever after, i alle fall så lenge jeg var student. Jeg er ikke student lengre. Nå er jeg skribent. Men egentlig er jeg aller mest stuepike og resepsjonist. Nok om det. Litt ømt tema.

Tilbake til dette med vernissasjer. Forrige helg var der opptil flere samtidig, og jeg hadde store planer om å rekke over så mange som mulig. Det endte med kun to, fredag kveld. Når jeg hang av meg stuepikeuniformen (nei, den består IKKE av sort-hvitt lårkort kostyme og støvkost av strutsefjær) fredag kl. 1300 planla jeg et stormløp innom de ulike galleriene senere på kvelden. Fire åpninger ga sjanser for fine kunstopplevelser – og minst fire glass gratis vernissasjevin. Heh. Blir itj fin uten vin. På Galleri 3,14 skulle der vises ung, vietnamesisk kunst med innslag av kjønn og sex og andre gode greier, på Galleri Fisk like ved skulle tre jenter fra KHiB fokusere på ulike typer kretsløp ved bruk av ulike medier og teknikker, på Galleri Gathe i gågathen skulle der vises videokunst av Bjørg Taranger, kuratert av Tommy Olsson (*dobbelswoon*) mens HKS presenterte stipendiat HC Giljes utstilling “blink”.

Jeg dro alene, noe senere enn planlagt. Jeg drakk alene, noe mindre enn planlagt. Via iPoden min fylte Poly Styrene og hennes X-Ray Spex hodet mitt med “I am a Poseur” og jeg bare, HAHA. Noe så passende. Nysgjerrig og noe ukomfortabel snek jeg meg inn på Galleri Gathe, der jeg ble møtt av blinkende tv-skjermer og et sus av videostøy og mennesker som alle så ut til å kjenne hverandre. Jeg kjente ingen. Som vanlig. Jeg likte umiddelbart det jeg så; mørke lokaler og blinkende lys gir meg en hjemmekoselig følelse, og jeg ringte til min kjæreste og ba ham pelle seg bort til galleriet ASAP. Jeg stilte meg opp med digitalkamera utenfor og filmet gateprojeksjonen:

“De e ganske kult de her da…”, argumenterte jeg med. Han var ikke enig. “Herregud”, sa han og himlet med øynene. Kaleidoskopeffekten av urbane bylandskap, som Taranger visstnok hadde brukt laaang tid på, var alt annet enn imponerende i hans øyne, mens de i mine øyne fremsto riktig så fine. “Men du liker jo alt!”, sa han anklagende. Og han har rett. Jeg er (u)heldigvis født uten særlig kritisk sans, og synes som regel alt er bra, om enn forglemmelig. I kombinasjon med min overpositive attityd og ektefølte nysgjerrighet lider jeg av Alzheimer light, og kan glemme innholdet i en bok eller i en film så snart jeg har lukket permene eller dvd-coveret. Og tankene mine føles ikke tenkte så fremt de ikke er skrevet ned på papir eller per tastatur. Så, det er ganske ikke rart at min exit fra kunsthistoriefaget skulle bli en muntlig eksamen basert på å gjenkjenne bilder og bedømme dem. Grøss & gru.

Tilbake til vernissasjene. Jeg og mitt følge agreed to disagree (jeg KAN ikke la være å like noe som Tommy Olsson har vært involvert i, jeg kan ikke det altså) om kvaliteten på Bjørg Tarangers urbane mosaikk, og tasset videre til Hordaland Kunstsenter. Jeg skjønte umiddelbart at jeg kunne gi den influensasyke lederen ved HKS, Anne Sfezer Karlsen, rett i sin antagelse om at hun trodde jeg ville like denne utstillingen. To installasjoner av lys og bilde har blitt laget spesielt til lokalene, og uten å røpe for mye er verket i krypten under og utenfor selve visningslokalene virkelig verdt turen alene. Midt i blinken, bokstavelig talt. KHiB-stipendiat HC Gilje har de siste årene “utforsket hvordan audiovisuell teknologi kan brukes for å forvandle, skape, utvide, forsterke og tolke fysiske rom”, og jeg lot meg begeistre av resultatet. Nå, basert på det faktum at jeg ikke eier kritisk sans betyr denne uttalte begeistringen kanskje ikke så mye, men jeg mener det: jeg likte Giljes arbeider VELDIG godt. Til og med mitt følge, som er min rake motsetning og stort sett kritisk til alt, fant installasjonene forlokkende. Her er en smakebit:

En av de kommende dagene skal jeg ta turen tilbake til HKS, og digge dem i fulle drag, gratis og alene. Vernissasjer er i det hele tatt dårlig egnet til å få et tilstrekkelig inntrykk av kunsten som skal vises og feires; jeg står jo der og føler meg liten og ukomfortabel, mens alle andre er mer opptatt av å skåle diskret og snakke om ting jeg ikke forstår meg på. Jeg er utenfor. I am a poseur. Og jeg fikk en C i nyere kunsthistorie.

EKKO er som kjent mer enn bare musikk. I år er det finsk og norsk samtidskunst som fyller Visningsrommet USF, under festivalen og i en måned fremover. Jeg forstyrret Silje Heggren, kurator for utstillingen sammen med finske Tuomas Lahtinen, midt i middagen på Kafé Kippers, og fikk en rask omvisning. Visningsrommet skal prydes av kunsten til fire finske og tre norske kunstnere, alle rundt 30 år pluss minus, med en stor spennvidde i uttrykk. Utstillingen åpner i morgen kveld torsdag kl. 2000.

- Ja, som du ser er vi ikke helt ferdige ennå, men vi ligger godt an. Utstillingen er det som stresser meg minst, sier EKKO-ildsjel Heggren. Hennes tidligere medstudent ved Kunstakademiet i Helsinki har også lave skuldre dagen før åpning. Selv stiller han ut sin egen kunst, i tillegg til å spille opp til technodans under navnet Moby Dictator kl. 0150 fredag kveld i Studio.

How did this exhibition come together, spør jeg på kledelig nordisk-engelsk.

- Tuomas actually performed with his band Them Sheperds at EKKO in 2007, and we’ve kept in touch since then. We were also students at the same academy in Helsinki, but we never met then. Mostly because no one talked to the foreign exchange students. I was like Fez, from That 70’s Show, hahaha!

Tuomas flirer og bekrefter:

- Well, yes, after EKKO in 2007 I invited Silje to an exhibition in Helsinki, and together we came up with the idea for New Pleasure. Lots of emails back and forth this year, nikker den sindige finnen.

Hva var tanken bak New Pleasure?

- We’ve basically invited artists that we like, sier Silje. – We wanted to exhibit several artistic genres, so we have drawings, video, installations and paintings – an eclectic mix, sort of like the music at EKKO, utdyper Tuomas.

Hans Rosenström (FIN)

I can imagine that the EKKO-audience might respond differently to this late at night, than perhaps the usual art crowd?

- Probably, yes. But we haven’t made this exhibition for a “festival audience”, that would be to underestimate them, tror Silje.

- We talked earlier today about how the works are double layered. You can enjoy a purely visual experience of them, or you could interpret them however you like, and find a deeper meaning as well, mener Tuomas.

Tuomas ser også likheter mellom kunstscenen i Bergen og Helsinki:

- Both cities have quite small art scenes, closely connected to the music scene and other creative people. We’re very happy to be here, smiler han overbevisende. Jeg nikker og smiler og bekrefter at jeg kommer på åpningen i morgen kveld, før jeg skuler ut på en massiv regnværsbyge og bestemmer meg for å bestille en taxi hjem. Vi stopper opp foran et av verkene, hvor jeg utbryter:

I think I used to have one of these as a child?! Oooh! I love it!

- Hehe. Well, I think it’s a sort of swedish christmas decoration…thing. With a twist.

I love this christmas…thing. Hehe.

Svensk christmasthing...med en vri

NEW PLEASURE:

Kunstnere:
Hannaleena Heiska (FI)
Minna L. Henrikson (FI)
Johannes Høie (NO)
Tuomas Laitinen (FI)
Tor Magnus Lundeby (NO)
Josefine Lyche (NO)
Hans Rosenström (FI)

Få også med deg premieren på Jørgen Larssons lydinstallasjon Planes, som er laget spesielt for EKKO. Vi følger opp med omtaler og bilder senere i festivalhelgen!

Denne saken er skrevet av Nicolai Strøm-Olsen for Kunstforums nettsider. Papirutgaven ble lansert i går, og er nå å finne i din lokale Narvesen-kiosk.

…

Bergen har ambisjoner om å bli den ledende by i Norden på samtidskunst. Kunstforum snakket med avtroppende kulturbyråd, Henning Warloe, om hvordan dette skal skje.

- En av mine babyer er å satse internasjonalt. Bergen skal ha visjoner utover Norge, derfor er vi eneste by som har laget en strategisk handlingsplan for internasjonal kunst og kulturpolitikk. Et tiltak er at vi bruker tre millioner på internasjonale prosjekter.

Henning Warloe (H), avtroppende kulturbyråd i Bergen, og nyvalgt stortingsmann forteller at det er kunstnerne som «leverer» det internasjonale «produkt», men at kommunen har bevilget til 70 forskjellige prosjekter som har en eller annen form for tilknytning til Bergen.

Dere går altså inn i en konkurranse med OCA (Office for Contemporary Art) om å bringe Norsk kunst til utlandet? Er det en forskjell mellom deres profil og OCA’s?

- OCA er et supplement til vår egen satsing. Som nummer to by må vi satse hardere og ha større visjoner enn Oslo. Samtidig bruker kunstnere i Oslo nasjonale organer som om de var lokale, noe som gjør at Oslo får mye gratis. Vi har stjålet mottoet til AVIS i vår internasjonale satsing: We try harder.

Som et bevis på forfordelingen av aktører i Oslo nevner han Kunstnernes Hus.

- Kunstnernes Hus fikk i 2008 6,03 millioner over statsbudsjettet. Bergen Kunsthall fikk 3,06 millioner, men har bedre besøkstall og setter dagsorden i norsk kunstliv.

I tillegg til dette får Høstutstillingen på Kunstnernes Hus tre millioner over statsbudsjettet, mens Festspillutstillingen er inkludert i beløpet til Kunsthallen. Denne sentraliseringen av norsk kunstliv har gitt Bergen flere utfordringer.

- Vi har måttet jobbe hardt for å stoppe flukten av kunstnere fra Bergen.

En konsekvens var at Bergens satsing ble rettet mot den profesjonelle kunsten.

- Politisk er ikke en satsing på profesjonell kunst en kioskvelter, det er liksom politisk lettere å gi penger til skolekorps eller amatørteater. Vi har imidlertid økt budsjettene med 50 prosent på 6 år. Fra 200 til 300 millioner. Det har vært et stort politisk løft.

Bli best i Norden
På det litt overordnede plan finner man selvsagt erkjennelsen om at kunst gjør Bergen interessant. Warloe var inspirert av Richard Florida da han tiltrådte, og forteller at han var bekymret for at byen skulle bli isolert. Den ligger litt for seg selv, og på grunn av naturen var det vanskelig å se for seg en «kreativ cluster» med Stavanger. Derfor måtte noe gjøres for å tiltrekke seg den beste kompetansen.

- Jeg ville at vi skulle bli best i Norden på kultur. Forholdene ligger godt til rette for det. Bergen er akkurat stor nok til å ha en kritisk publikummasse, og liten nok til at alle snakker sammen.

Hans poeng er at det bor nok mennesker i Bergen til å drifte sterke institusjoner.

- Vi kan ikke etablere en biennale på Toten, fordi det finnes ikke nok mennesker der. Jeg tror også at Cultiva får mindre igjen for sine investeringer i Kristiansands kulturliv fordi byen ikke er stor nok til å drifte mange sterke institusjoner. Vi har derimot noen veldig sterke kulturinstitusjoner.

Warloe mener at Bergen Kunstmuseum, Kunsthallen, Den Nasjonale Scene og Festspillene gjør at det allerede er et godt fundament til å bygge en alternativ scene.

- Samtidig er det klart at det er begrensninger. Når cirka 380.000 mennesker bruker Bergen hver dag betyr det at vi ikke kan konkurrere med Oslo, Stockholm og København på størrelse. Derimot kan vi konkurrere på kvalitet.

- Bergen skal være byen for de sterke nisjene. Vi skal måles på vår nyskapenhet. Jeg pleier å si at Bergen ikke skal være en museumsby, en by som er seg selv nok, noe som også ligger latent i kulturen her. Nei, Bergen ble på 1500 tallet Nord-Europas største by fordi vi var internasjonale. Vår ledende industri kjennetegnes av å ha moderne teknologi og et åpent blikk mot verden. Slik skal det også være i kulturlivet.

Warloe påpeker at Bergen ikke er den første by som tenker slik, men han mener byen skiller seg fra andre norske byer med å ha en langsiktig strategisk plan og satsing på profesjonalitet.

Henning Warloe + kunst = sant

Frie midler til kultur
- Vi har prioritert å stryke våre institusjoner, for eksempel Bergen Kunsthall hvis tilskudd er økt fra 600.000 til 2 millioner, samt å stille frie midler til disposisjon for kulturlivet. Jeg tror ikke jeg vet best hva som fungerer, det gjør kunstfeltet. I et lite sentralisert land er det viktig at Bergen lykkes, ellers blir hele debatten konsentrert rundt Oslo og vårt kulturliv vil føles svakere.

Bergen har således flere store stipender. Hvert år deles det ut to store arbeidsstipend og ti talentstipend.

- Det er ikke noe mål at alle studentene fra Kunsthøyskolen (KhiB) blir i Bergen, de må også reise ut og oppleve verden, men det må være mulig for kunstnere å jobbe her. Hvis kunstnere fra andre land flytter hit er det topp. For å knytte denne kontakten mellom vår kunstscene og verden har vi resedencies blant annet i Berlin og New York.

Skal vi Biennale?
I denne sammenheng må man se Warloes forslag om å danne en biennale. Byen har en kritisk publikummasse og sterke institusjoner. I tillegg finnes festivaler innen musikk, dans og film, men visuell kunst mangler. Warloe har respekt for Momentum, men tror forholdene ligger bedre tilrette i Bergen for å tiltrekke seg folk internasjonalt.

- Jeg vil understreke at vi ikke kan konkurrere med alle internasjonale biennaler på budsjettene. Documenta har et budsjett på 250 millioner. Bergen har en målsetning om å starte med et budsjett på 20 millioner som er 5 millioner mer en Momentum.

Av disse midlene ligger fire millioner per år inne fra Bergen kommune, noe skal hentes inn i sponsorater og så ønsker Warloe at staten kommer inn.

- Departementet la opp til å bruke 8 millioner til å starte en biennale i Oslo, intensjonen var å gjøre Ultima til både et musikk og kunstarrangement. Når det ikke blir materialisert synes jeg det er naturlig at pengene går til Bergen. Vi har søkt om seks millioner per år.

Warloe mener at en biennalen i Bergen må konkurrere på innhold og ikke på størrelse, de må komme opp med et spennende konsept.

- Hvis vi ikke klarer det, så er det ikke aktuelt å starte en biennale.

Han mener også at biennalen må ha en edge og markere seg internasjonalt.

- Med våre budsjetter kan ikke dette bli en morsom og hyggelig liten biennale. For å si det frekt – dette kan ikke være noe for folk flest. Vi må være i front, provosere og sette dagsorden for å kunne ha en sjanse. Da er det viktig at biennalen er uavhengig av kommunen. Vi er derfor klare til å etablere et aksjeselskap til å drive biennalen.

Denne interessen for å starte en biennale var bakgrunnen for at Bergen Kunsthall i helgen arrangerte Bergen Biennale Conference med over 40 nasjonale og internasjonale aktører med erfaring fra biennaler over hele verden. Her ble det diskutert hvordan en eventuell biennale kan fungere og om det i det hele tatt er noe ønske om dette i det lokale kunstlivet.

I de siste årene har vi sett at kunstmessene i større grad former offentligheten enn biennalene. Dere tenkte ikke på å starte en kunstmesse?

- En kunstmesse er en spennende idé. Men jeg tror det var lettere for oss å ta initiativ til en biennale. Markedet er prisgitt mange momenter og jeg er usikker på bærekraften i det nordiske markedet.

Bergen er en nasjonal oppgave
Warloe forlater Bergen for å sitte på Stortinget, men tenker å fortsette å jobbe for Bergens fremvekst som kulturby.

- Jeg tror det er viktig for Norge å holde fokus på kulturnæringene. Men for å skape et dynamisk miljø er man avhengig av at det ikke kun finnes ett senter. De dynamiske effekter ved at Bergen er sterk og Oslo er sterkt gjør at 2 + 2 blir 5. Det skapes en merverdi.

Men er man ikke avhengig av en viss sentralisering i et lite land for å bygge sterke institusjoner?

- Nei. Jeg tror en duo-politet er positivt. Slik skapes forskjellige miljøer som kan spille opp mot hverandre. I Bergen har vi for eksempel legalisert Grafitti, mens i Oslo er det null toleranse. Jeg tror det gjør at forholdene for street-art kunstnere er forskjellig.

Problemet, mener Warloe, er at hvis man ikke har en sterk utfordrer vil all oppmerksomhet etterhvert konsentrere seg rundt Oslo. Da vil det bli enda vanskeligere å etablere noe utenfor hovedsaten.

- Hvis man ser mangfold som en verdi i kulturen, så bør det å styrke Bergen som kulturby være en nasjonal oppgave.

- I dag åpnes Bergen Biennale Conference kl. 1900 på Bergen Kunsthall, med fest og fag (mest fag) i fire dager. De påmeldte lokkes med foredrag og debatter omkring biennaler generelt og den forhåpentligvis kommende biennalen i Bergen i 2011 spesielt. Les mer og følg livestreamingen på hjemmesidene deres.

- Det tomme gallerirommet på HKS (bildet) som utgjør utstillingen Kuratert av Erlend Hammer skal fredag kl. 1430 fylles med folk som vil høre kuratoren snakke mer om prosjektet. Mer om dette i løpet av morgendagen. Du vet, vi liker Erlend Hammer. Swooooon.

- I forbindelse med biennalekonferansen holder også flere av byens gallerier og visningsrom kveldsåpent på fredag; HKS og Galleri 3,14, er åpent fra 1800 til 2200.

- Samme kveld åpner også galleri Volt sin nye utstilling i sitt nye lokale; Josefine Lyche og Henrik Pask viser samarbeidsprosjektet “0,(0)4%” i første etasje i Nykirkeallmenningen nr. 7 kl. 2100. Anbefales!

- I Nøstegaten 42 blir det lørdag kveld kl. 2020 performance ved Molly Haslund, i lokalene til Bergen Kjøtt. Mer om atelier- og studiofelleskapet/visningsrommet Bergen Kjøtt, initiert av Annine Birkeland og kunstnerkollega Agnes Nedregård, senere.

God helg!

Intervju: Nina Marie Fjose

Fire jenter har lekt seg frem med både tekster, foto, collage og alt annet man kan pakke ned i 2D-format. Resultatet er en fanzine som er tenkt å fylle et tomrom i det eksisterende magasinutvalget. Vi tok en prat med Hilde Holta-Lysell, en av initiativtakerne bak A Doll’s House.

Hva fikk dere til å ta steget fra å leke med tanken til å faktisk gå inn for å utforme A Doll’s House?

- Vi hadde alle saumfart landets bladhyller etter interessante, inspirerende og visuelt stimulerende lesestoff, men kom utilfredse ut av det. For å endre på dette følte vi at vi måtte ta saken i egne hender, så her er A Doll’s House.

Hva slags bakgrunn har dere?

- Vi er én fotograf, én illustratør, én journalist og én grafisk designer, som alle jobber frilans til daglig.

Kan dere fortelle litt kort om hovedideen bak/temaet for fanzinen? Er det viktigst å få utløp for kreativiteten deres, eller er det en brennende interesse for ett tema eller budskap som står i fokus? Eller kanskje begge deler?

- Med A Doll’s House har vi sjansen til å utfolde oss og eksperimentere på våre respektive felt, og vi er stolte av å presentere noe som vi har produsert uten å måtte inngå kompromisser eller tilpasse en markedsprofil slik vi ofte er nødt til i kommersiell sammenheng. Dette er altså vår egen non-profit lekegrind, hvor vi tar for oss hva vi måtte ønske innen den popkulturelle verden. Vi tilbyr fashion, feminisme og DIY-kultur i skjønn forening.

Har prosjektet krevd mye planlegging, eller er det et kaste-sammen-så-fort-som-mulig-og-se-hva-som-skjer-konsept?

- Ideen er noen år gammel men selve utførelsen har måttet latt vente på seg til vi har fått samlet de rette menneskene, når de var på plass gikk det nesten litt av seg selv, men det ligger selvfølgelig mange arbeidstimer timer bak det hele. Vi ønsker å være et tilsvar på hva vi selv er så misfornøyd med i den norske magasinbransjen som vi opplever som utdatert, kjedelig og konservativ.

Fra AAA Magazine

Bjørnar Pedersen har snakket med Marthe Elise Stramrud (også kjent som DJ Cyberpuppy 007 her til bys – nå har hun flyttet til Gøteborg). Hun har initiert AAA Magazine, med “ALIENATION △ ATTITUDE △ ANGER” som dets slagord.

Kort om AAA; hvem og hva er dere?

- AAA er et nytt uavhengig norsk magasin som presenterer unge kunstnere. Første issue hadde lansering i helgen, og er initiert og kuratert av Audar Kantun og meg selv.Bidragsyterne jobber innenfor mange forskjellige medium, der i blant skulptur, fotografi, installasjon, tekst og performance.

Ble det en vellykket lansering?

- Ja! Festen ble holdt på et nystartet galleri i Oslo, hvor vi blandt annet hadde en diger video-projeksjon av Winona Kent og masse DJs.

Hva skjer fremover? Kommer der flere utgaver?

- Vi håper på å få solgt AAA slik at vi kan bruke pengene til å lage et nytt issue. Vi vil ikke si så mye om issue #2 enda, det er nok langt frem i tid på grunn av “learing by doing” og “DIY or DIE” og så videre, men vi er så smått i gang.

Hvor får vi fatt i magasinet?

- I Bergen fås det kjøpt på Pepper og Robot, i Oslo på Tronsmo, Marked Moskva og Tiger foreløpig (se også hjemmesidene for flere utsalgssteder).

Åsted: Et kjøkkenbord i Oslo med kvelds, gin og cognac på bordet. Store lerret er klare for frakt vestover. Prosessen hit har vært en felles utforskning av maleriet, der de to svenske kunstnerne sammen har malt seg fremover til resultatene som nå stilles ut i Bergen.

UPOP: Hvordan vil dere beskrive prosjektet deres ”Ideal World”?

R & K: Utgangspunktet vårt var å igangsette en utforskende prosess, der vi ville finne nye måter å utvikle maleriet på. Vi startet egentlig med det ekstremt nerdete og romantiske utgangspunktet ”Hva er et godt bilde”. Dette anses vel ikke som det kuleste man kan drive på med, men samtidig føltes det godt å tillate seg å være litt romantisk nerdete i en søken etter det gode maleriet. Man kan virkelig bli drittlei av å late som om man er harde og coole kunstnere i rock´n´roll Oslo.

Dere har malt bildene sammen. Hvordan har prosessen med å dele lerret fungert?

R&K: Det ble tidlig klart at om et slikt samarbeid skulle være mulig måtte vi sette opp et klart sett med regler. Første regel var å ikke kritisere underveis mens den andre malte. Vi ble også tvunget til å være hensynsløs i forhold til at den andre kunne male over ting man selv syntes var vellykket. Etter hvert ble man tvunget til å legge vekk sitt eget kunstneriske ego og heller fokusere på maleriets beste. Som et felles barn! Dessuten hadde vi en enighet omkring felles smak, selv om våre maleriske utrykk er individuelle. Ulik stil men sammenfallende tanker om hva vi var på jakt etter.

I Galleri Fisk

Hvordan føles det å legge vekk sitt eget utrykk og ego i en slik prosess?

R&K: Det var helt klart vanskelig til å begynne med, men når vi var enig om de felles reglene og den overordnede tanken, begynte maleriene å utvikle seg selv gradvis. På de fleste maleriene malte vi noen timer hver, før vi byttet. Dessuten utviklet vi vel et slags felles blikk underveis, der vi kunne se maleriene underveis å tenke ”men i helvete, her må det jo skje noe mer!” Maleriene består slik av lag med ulike fragmenter, overmalinger og tilfeldigheter.

Blir man mer eller mindre kritisk til det man selv maler når man maler i fellesskap?

R&K: Det kan føles godt å vite at man kan droppe uferdige ting, som den andre kan fullføre eller endre til noe mye bedre. Men det er krevende at noe så privat som å male plutselig må tilpasses en annens personlige utrykk og innfall. Metoden har ikke akkurat gitt oss en kunstneriske aha-opplevelse av religiøs karakter, men kanskje man blir mer avslappet til det å male både individuelt og sammen. Dessuten har den gitt oss nye måter å diskutere på.

UPOP anbefaler vernissage for utstillingen Ideal World av Karin Erixon og Ragna Bley på Galleri Fisk i Kong Oscars Gate Fredag 11.09 kl 19.00.

Med 155 utstillere innen møbler og andre innredningsprodukter og 38 showroom spredt over hele byen, sydet Oslo av bransjefolk med adgangskort til Designers Saturday i bånd rundt halsen og gigantiske signalrøde bærenett til brosjyrer og kataloger med de siste interiørnyhetene. Mens lørdag var forbeholdt de profesjonelle, var søndagen åpen for alle som liker god design – og oppslutningen var voldsom begge dagene.

UPOP´s utsendte hengte seg spesielt opp i VM-paviljongen, et midlertidig bygg som har blitt satt opp ved Nationaltheateret for å markedsføre og informere nye Holmenkollen skianlegg og ski-VM 2011. Massivtrebygget er tegnet av Snøhetta og interiøret er en eneste fryd for øyet fra gulv til tak. Er man interessert i arkitektur og design bør man huske å stikke innom paviljongen før den tas ned etter VM i 2011. DogAs fantastiske utstilling av stoler sendt inn av håpefulle designstudenter til konkurransen Student Project Awards var også definitivt verd en titt (bildet øverst) – og minst én prøvesitting.

Lørdag kveld gikk utdelingen av Designers Saturday Awards av stabelen. Dette er Norges eneste arkitekturpris for innredningsarkitektur, og av elleve nominerte fikk Snøhetta, Mellbye Arkitekter og Arkitekturverkstedet henholdsvis første, andre og tredjepris for prosjektene Operaen, Olavesen Spa og WeSC Concept Store.

Selv om hovedprisen gikk til innredningsprosjekter i hovedstaden, stilte Bergen veldig sterkt i kveldens andre priskategori, Student Project Awards. KHiO-studenten Jo Hass Korneliussen vant førstepremien for den skulpturelle finérstolen HIATUS, mens KHiB-studentene Anders Berg og Erlend Bleken stakk av med andre- og tredjepremiene for sine stoler TWISTED og STRIPES (se bilder under). UPOP gratulerer!

TWISTED av Anders Berg

STRIPES av Erlend Bleken

UPOP har i samarbeid med Kunstforum snakket med et knippe kunstnere om hva som gjør Bergen til et blivende sted for unge kunstnere.

Vi begynner på Landmark i Bergen Kunsthall en tidlig onsdag ettermiddag, et lokale som fylles av kreative og kaffedrikkende krefter både til hverdags og fest. Landmark er kanskje stedet som i størst grad har fungert samlende for de ulike kreative miljøene i Bergen de siste årene; kunst møter klubb, musikk møter mote, teater møter teknologi, og så videre

Silje Heggren er en av dem som har hatt bena plantet i flere av miljøene samtidig. Om det ikke hørtes så teit ut hadde jeg satt merkelappen “multikunstner” på den 31 år gamle bergenseren. Siden 2002 har hun hatt malerkunsten som sitt levebrød, men jobber også med musikk og grafisk design. I disse dager arbeider hun med å gjøre ferdig en separatutstilling samtidig som hun kuraterer EKKO-festivalens (24. – 26. september) store kunstutstilling.

Det er travle dager for deg nå?

- Åh, ja, uææh, gliser hun, før hun entusiastisk kommenterer musikken som spilles over anlegget:

- EKKO-musikk! Herlig!

Du gikk ut fra Kunstakademiet i Bergen i 2002. Hvordan var kunstscenen da i forhold til nå, hvor den tilsynelatende vokser under gode vilkår?

- Det fantes ingen kunstscene! På det tidspunkt fantes ingen Flaggfabrikken, ingen Piksel, EKKO, Borealis, og Kunsthallen var så som så. Mye av det vi tar for gitt i dag eksisterte rett og slett ikke.

Silje Heggren (foto: Sjur Pollen)

Heggren valgte likevel å bli i byen etter endt utdanning. Dette i motsetning til de aller fleste av sine medstudenter.

- Det var en selvfølge at man skulle flytte fra Bergen, minimum til Oslo, helst til Berlin eller New York. Dette var holdningen fra professorene og kunstmiljøet generelt. Jeg var vel den eneste som ble værende. Så var jeg heldig med å få innvilget arbeidsstipend rett etter jeg var ferdig ved Akademiet, og maleriene mine har solgt ganske bra siden.

MUSIKK OG GOD POLITIKK

Musikken og miljøet rundt skulle vise seg å være like viktig som malerpenselen for den dengang 24 år gamle kunstneren:

- Det var veldig mye spennende som skjedde på musikkscenen i Bergen i 2002! Röyksopp, Annie og hele den bergensbølgegreien. Jeg var aktiv i driften av en vinylbasert platebutikk (Nøstekollektivet – red. anm), og har jobbet med grafisk design og musikk på egen hånd siden.

Vi pensler vekk fra musikk og inn på kulturpolitikk (“offentlig støtte til kunstnere bør være en selvfølge! Herregud, kultur dekker ikke engang én – 1- prosent av statsbudsjettet!”), da Heggren deler ut noe så sjelden som rosende ord til kommunens politikere.

- Bergen Kommune fortjener honnør og applaus. De siste årene har det blitt fattet gode beslutninger basert på en oppriktig interesse for kunst og kultur. Kulturbyråd Warloe, Evelyn Holm, Tine Rude – flinke folk alle sammen. Innenfor institusjonene har intendant Solveig Øvstebø vært enormt viktig for Kunsthallen, og Flaggfabrikken betyr veldig mye for miljøet. Der er mye bra på gang som bør utvikles videre. Bigger, better, more!

“GJØRE SELV”

Kontrastene mellom 2002 og 2009 er altså store hva gjelder ståa for nyutdannede kunstnere. I stedet for å flykte til kontinentets kunstmetropoler blir de værende i Bergen. Noen sjeler kommer til og med utenbys fra for å slå seg til rette mellom de syv fjell (som for tiden så vidt er å skimte i tåkehavet).

Et eksempel på den voksende aktiviteten er Bergen Ateliergruppe (heretter BAG) som har samlet 17 kunstnere under samme tak, med et felles mål om å være synlige og aktive på kunstscenen i byen.

Jeg møter kunstner og en av initiativtakerne, Anna Christina Lorenzen, ved porten til havneområdet Dokken. Blant containere og paller har BAG fått 500 kvadratmeter med boltreplass. Oppussingsarbeidet foregår ennå, et par måneder etter at syv av medlemmene gikk ut fra Kunstakademiet.

- Det tok vel et år fra vi (Malin Lennström-Örtwall, Anna Christina Lorenzen, Stefan Törner og Vilde Salhus Røed) begynte arbeide aktivt med ideen om BAG til vi tok over disse lokalene i mai. Vi har vært kjempeheldige; her er massevis av lys fra store vinduer, og nok plass til at nesten alle har fått eget atelier. Det var ikke lagt inn vann og avløp da vi var på visning i oktober i fjor, men det er heldigvis på plass nå.

Under oppussingen

Anna Christina Lorenzen viser meg rundt i BAG’s lokaler sammen med Malin Lennström-Örtwall. Hun snakker begeistret, og røper dårlig skjult stolthet over hva de har fått til, på eget initiativ.

- Det som fantes av atelierfelleskap var allerede opptatt. For oss som begynte med prosjektet var det viktig å definere vår egen posisjon og sette egne premisser. På en måte er det lettere å være mange, der vi kan dra nytte av hverandres kunnskap og kan samarbeide om prosjekter. Vi som holder til her har ulike bakgrunner, fra billedkunst, skulptur, arkitektur, musikk.

Dere valgte å bli værende i Bergen etter at dere var ferdige med studiene. Tror dere at kullene som følger vil fortsette trenden?

- Ja, vi håper at flere fortsatt vil velge å bli i Bergen…

Så ingen drømmer lenger om å flytte til Berlin?

- Nja, et år var det vel et helt kull som dro nedover, men det har roet seg litt. Nå er det jo nesten skumlere å dra enn å bli, i forhold til å måtte starte helt på nytt, uten kontakter i en fremmed by. Men hvor mange som velger å bli vil nok gå i bølgedaler, det som alt annet.

TO BIENNALE OR NOT TO BIENNALE?

Hvem skal krediteres for det løftet som kunstscenen har fått siden Silje Heggren valgte å bli værende i Vestlandets hovedstad? BAG´s to representanter er begge enige i at kunsten og politikken har styrket hverandre gjensidig. En god sirkel har oppstått.

- Vi har virkelig vært på rett sted til rett tid. Der er en politisk vilje til å satse på kunst, og kommunen har en solid kunstplan. Kunsthallen og Landmark har fungert veldig samlende, i tillegg har kunstnerinitierte institusjoner som Flaggfabrikken lagt grunnlaget og vist at det går an å satse på egen hånd. Der er en veldig inkluderende stemning på tvers av miljøene; musikk, kunst, teater. Du har BEK, BIT Teatergarasjen, nye visningsrom som Prosjekt Alvøen, sier Malin Lennström-Örtwall begeistret.

Hva med den sannsynligvis kommende biennalen?

De ser litt tvilende på hverandre før Lorenzen tar ordet:

- Vel. Jeg tror der er en litt avventende holdning innad i kunstmiljøet til denne biennalen. Jeg håper at en slik satsning ikke vil gå på bekostning av støtten til det lokale kunstlivet, og at hvis den finner sted så vil den inkludere oss i tillegg til å hente inn større navn. Det kan jo komme mye positivt ut av nye møter og muligheter, så får vi se hva den kommende konferansen resulterer i.

Silje Heggren inntok en liknende posisjon dagen i forveien:

- Altså, alt som gir oppmerksomhet er positivt, og jeg har full tiltro til Solveig Øvstebø (intendant ved Bergen Kunsthall – red. anm). Men biennalen har ikke vært så relevant for meg foreløpig.

NYE ATELIERPLASSER WANTED

Harmonien ser ut til å råde blant kunstnerne. Men det må da være noe som savnes? Tilbake på Landmark fremhever Heggren viktigheten av et faktisk fysisk sted å holde hus

- Det hadde vært nydelig med et eget hang-out sted, og det er jo en gammel drøm dette med å starte et eget galleri. Men et kunstnerdrevet galleri blir gjerne en 274 % stilling, og derfor tror jeg det har blitt mye med snakket foreløpig.

Hun understreker også behovet for atelierplass.

- Vi trenger en ny, billigere og yngre variant av USF! Nå kjenner jeg kunstnere som tar toget til Arna for å ha råd til et eget atelier…

Heggren flirer, selv er hun fornøyd med atelieret hun leier av kommunen i Jekteviken. Men så var det det med offentligheten da

- Jeg skulle gjerne sett at vi fikk en ny og uavhengig konsertscene, og et proft kunstmagasin som kom ut jevnlig.

Kunstnerne ved BAG avslutter med en liknende ønskeliste:

- Vi trenger flere visningsmuligheter, slik som Prosjekt Alvøen (der flesteparten av BAG´s medlemmer deltar ved utstillingen Salon Alvøen – red anm). Der er mye snakk om kunstnerdrevne gallerier, og vi håper der dukker opp flere slike initiativ. Ja, og media skulle også dekket mer…

Ytterligere linker: Summer of Production, initiert av BAG http://co-visningsrommet-usf.no/

På Prøverommets scene på Studio Bergen i Nøstegaten skjer altså dette (og vi siterer Prøverommets skriv på deliv bokmål, delvis klingende nynorsk):

- LIST (bildet): “Hanne Bergheim på gitar og Ella Helen Bukkøy på fiolin, begge vokalistar, stråler av venleik, mystikk, nostalgi og harmoni både i lyd og farge.”

- Microbandet: “starta opp etter at dei framtidige medlemmene var på bryggedans i Øystese august 2008.”

- Leo Preston og Håvard Pedersen/Fokuda: “jammer med materiale fra sommerens ulike prosjekt og residencies. Leo Preston: stemme, VJ og lyder, Håvard/Fokuda: Musikk”

- Harold Pinters tekst Det er bare det: “handler om kommunikasjon og fraværet av kommunikasjon mellom mennesker. Fremføres av: Margareth Hosøy og Siri Astrid Kristensen fra Stigespillerne.”

Og på veggene utstilles disse:

- Tegninger av Michael Walker: “A Hundred small stories, Peters new adventures revisited”

- Kollasjer av Rune Francisco Fauske

…og kveldens DJ Herr H-bevegelse “presenterer et lydspor som inneholder nesten alle hørbare frekvenser – via Teatergarasjens stereoanlegg.”

Starter kl. 2000, og koster kun 30 små kroner.

Den unge og lovende Wrånes har med seg bandet ROLLO (som for meg utelukkende gir assosiasjoner til den bruneste puben i Ålesund, men nok om det), og vil ta i bruk sin “nærmest overjordiske vokal” så vel som sag, computer og piano i sin splitter nye performance på Landmark torsdag kveld kl. 2100.

Wrånes har tidligere i år blant annet deltatt ved Kunstakademiet i Oslo´s avgangsutstilling på Stenersenmuseet, der hun gjorde seg bemerket med performancen “Pattedyr”:

Fyldig info om Tori Wrånes og hennes virke som kunstner finner du på Flaggfabrikkens hjemmesider. Der kan du også lese deg opp på Flaggfabrikkens generelle virke, og mer om serien One Night Stands, som er kuratert av Maya Økland og Hilde Jørgensen. UPOP kan røpe at vi i løpet av høsten vil dukke opp på et slikt One Night Stand. Følg med, følg med…

Sparsommelig med info fra Lydgalleriet om VINYL, men i følge underskogen dreier det seg om “fire stjerner i vinyl og turntablisme: Christian Marclay, Otomo Yoshihide, Flo Kaufmann og Janek Schaefer.” Utstillingen åpner kl. 1900, med konsert ved Flo Kaufmann kl. 2000. Står til 27. september.

(Lydgalleriet ligger i Østre Skostredet)

Etisk og dadaistisk fundert anarkisme? På Visningsrommet USF stiller TVF Collective/Synnøve G. Wetten (bildet) ut “Splinter Trips – Deviant Militancies of Occupation”. Kollektivet består av reelle og fiktive individer, som utforsker muligheter for å synliggjøre nye politiske subjekt, og du kan lese mer om kollektivet og utstillingen her. Åpner i kveld kl. 1900, og står til 20. september.

Tidligere i uken ble det arrangert noe så unorsk som en fundraiser til formål for en skateboardskole i Kabul, som har fått navnet Skateistan. Skolen har fått internasjonal støtte og oppmerksomhet og har som mål å bringe “girls and boys from all walks of life together to learn how to skate”.

Samtidig med fundraiseren åpnet en kunstutstilling der en rekke norske kunstnere ga sitt bidrag til Skateistan i form av et verk, enten en original eller et verk laget spesielt til formålet, som så skulle auksjoneres bort på nettstedet Lauritz.com. Denne auksjonen varer frem til 3. september, og verkene stilles også ut i fjerde etasje på Steen & Strøm til og med onsdag kommende uke. Se bilder fra torsdagens event på bloggen til Lauritz.com.

Klikk deg inn på auksjonene og få fatt på skatekunst signert Kristian Skylstad, Unni Askeland, Frode Markhus, en rekke grafiske designere, fotografer, og kunststudenter, også fra KHiB.

Arrangementet gåt av stabelen på Landmark, og åpner klokken 1700 – ta med saks og limstift! Arrangørene har ordnet med kopimaskin og alt. Vi tillater oss å snippe litt av hva de sier om saken selv:

“20. august i år arrangeres Norsk fanzinekongress for første gang på Landmark. Arrangementet består av foredrag, presentasjoner, filmvisning og tegneverksted – alt med fokus på fanziner. Dørene åpner kl. 17:00 og alle født etter 1991 er hjertelig velkommen.
Utover kvelden kan man høre vise ord levert av Flu Hartberg (Dongery), Audun Lindholm (Vagant/Gasspedal) og Anja og Mari Ulset (Distribusjon). Det vil også bli minikinomatograf, salg av fanziner, zinebibliotek og den eminente dj Olli snurrer musikk som hans besteforeldre ristet på hodet av i sin tid. I tillegg kommer omsider Tigerstadens mest omtalte kviss til Bergen. Vertene er Flu Harberg og Jens “Kreismyr” Hjort. Men det viktigeste med kvelden er likevel at alle som kommer faktisk setter seg ved langbordet og lager noe.

Velkommen skal du/dere være.

Mvh. Norsk fanzinekongress 2009″

Ta en kikk på arrangementet på underskog, og bli med!

Anita fra Kunstforum forteller at nysatsningen er et landsdekkende tidsskrift, med skribenter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo i Norge, samt i København. Slippedato for første utgave er satt til 21. september, men på hjemmesidene deres finner du i disse dager et solid knippe artikler, anmeldelser og bloggposter (blant annet fra kritiker og fotograf André Gali).

Vi gir tomler opp for et initiativ som har som uttalt mål å dekke kunsthappenings i hele landet, og anbefaler å sjekke ut lederen “Flere stemmer” som omhandler den positive utviklingen i kunstlivet i Bergen. UPOP følger opp med et større intervju når magasinet lanseres i september.

Hvem, hva og hvor er Kreativt Marked?

- Kreativt marked er organisert på Bryggen hver lørdag fra 10-16 av Ziva Jelnikar og Bryggen Felleskapet. Det blir en samling av kunstnere fra bryggen (som ikke har utsalg på gateplan) og andre kreative folk i Bergen. Noen av dem er profesjonelle kunstnere, andre har ikke vært sett veldig ofte før, men er veldig dyktige.

Fortell litt om de ulike aktørene og hva de bidrar med

- Kunstnere skal skape på stedet og vise frem hvordan de skaper produktene sine. Selvfølgelig blir de litt begrenset, men de forklarer gladelig mer om arbeidet sitt. Det blir variasjon fra helg til helg om hvem som skal være med og det blir stort utvalg av produkter. På markedet kan en kjøpe smykker, keramikk, tekstilprodukter, samt billedkunst, fotografier og andre spennende saker.

Hvor ofte?

- Markedet blir hver lørdag (begynner 13. juni) og utover heile sommaren, til 29. august.

For femte gang er Bergen vertskap for små og store teaternavn fra hele verden, når Meteor preger byens scener fra 22. til 31. oktober. Som vanlig byr de på en god blanding av performance, teater, konserter og dans, med alt fra Shakespeare via Jon Fosse til sigøynermusikk og Brecht-inspirert hyperrealisme. Les mer om programmet på BIT Teatergarasjens hjemmesider.

Kjøper du billetter før 22. august får du generøse 40% rabatt, les mer om tilbudet her.