For technolåten er livet enkelt. Den slår så lenge den kan.

Først av alt: Se Terje Bakke eie Landmark forrige helg:

Technobloggen kunne i forrige utgave melde at Skatebaard og Asel er Bergens nye it-couple, hvorpå Skate raskt repliserte at dette ikke hadde noe med Digitalo å gjøre, men at det var et nytt og uavhengig konsept. Så vidt technobloggen kjenner til har ikke dette nye konseptet fått noe navn enda, og jeg oppfordrer derfor dere, mine trofaste lesere til å komme med forslag i kommentarfeltet under. Vinneren blir kåret av meg i neste utgave av bloggen, og vil få æren av å ha navngitt det som lett kan bli byens beste klubbkonsept i årene som kommer!!!!!!

Alle snakker om Lars Vaular for tiden. Technobloggen oppsummerer:

bt.no-journalist Kjetil Kopren Ullebø skriver om lars vaular og hans harde techno:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rett-opp-med-Lars-1035400.html

Ullebø kan melde at Vaular ikke er redd for å bli populær blant trendfolket og at “Den nye Lars Vaular-EP-en består av rap blandet med relativt hard klubbmusikk”.

ba.no-journalist Bjørn Tore Brøske skriver om Johann Ryste Kjærgård (10) som er superfan av Lars Vaular:

http://www.ba.no/puls/musikk/article4992640.ece

upop.no-journalist Anette Basso danser som seg hør å bør på scenen til låten “Gi meg noe bass” under Lars Vaular sin bylarm-konsert:

http://larsvaular.blogspot.com/2010/02/9-minutter-med-bylars.html

Skatebård bobler

Asbjørn Slettemark tvitrer at Lars Vaular dreper i teltet

Technobloggen digger både rap og relativt hard klubbmusikk, så singelen får naturligvis min fulle velsignelse!!!!

Konge!!!!!! FLERE GANGER MERE BASS

Skjer litt andre ting enn Lars Vaular for tiden også: Tiga prøver seg påan igjen, han har jo ikke helt klart å finne veien tilbake til rampelyset etter at electrohouse-bølgen omsider var over en gang tidlig i 2008, åh takk gud for at electrohouse-bølgen er over forresten! Men uansett, nå er det tre ganske snasne remixer på gang, sjekk ut denne:

A Sex O’Clock (Playgroup remix)
B1 Sex O’Clock (Matias Aguayo remix)
B2 Sex O’Clock (Jamie Lidell’s Sex O’Cloak N Dagger)

Jeg har ikke hørt låtene enda, har bare lest om releasen på residentadvisor.net, men altså dette lover jo virkelig godt og jeg krysser fingerene for at Tiga og hans electropop tåler dette.

Ja og så har jo visst Massive Attack kommet med nytt album! Massive Attack og Massive Attack, det er jo bare han der 3D eller hva han nå het som er igjen, og jeg merker at entusiasmen ikke er helt på samme høyder som den var i 2001 når triphop var så jæævlig fett og spennende liksom. Hehe jeg gravde forresten frem igjen Nightmares on Wax – Smokers Delight for litt siden, jeg husker jeg syntes den var så syyyykt fet når jeg var liten, men herregud så boring det der trip hop tullet er altså gjeeeeeeesp liksom. Men ja. Noen som har hørt den der Massive Attack plata? var det noe tess?

Jeg sittedanser på en pinnestol og det kribler i kroppen. Jeg har The Slits, The Jam og The Beat til å holde meg med selskap, jeg har planer, jeg har vin, jeg har solbriller, jeg har alt jeg trenger! Ah! Og så grei er jeg, at jeg spontant har snekret sammen en liten Spotify-liste til meg selv og dere. Væsshegod og god helg!

Fredag for faen!

Tracklist:

Martha and the Muffins – “Echo Beach”

The Beat – “Mirror in the Bathroom”

The Stranglers – “Duchess”

The Slits – “I Heard It Through The Grapevine”

Devo – “Mongoloid”

The Ruts – “Staring At The Rude Boys”

Generation X – “Dancing With Myself”

Romeo Void – “Never Say Never”

Public Image Limited – “Rise”

Delta 5 – “Mind Your Own Business”

The Jam – “Town Called Malice”

XTC – “Senses Working Overtime”

New Order – “Temptation”

NSFW!

Vi lar videoen til låten Physical Love tale for seg selv…og venter på vannmelonsesongen.

(Hvis du vil kan du lese vårt intervju med mannen bak, Petter Berge, fra i fjor her. Sjekk også ut Advanced Language på MySpace.)

80’s-spalten min gjenoppstår, og jeg drar tilbake til fremtiden med litt artsy minimal wave.

Mitt åttitall er for det meste fjernt fra pastellfargede Ballgensere og Grorudpalmer og Stock/Aitken/Waterman-hits (selv om jeg setter pris på litt Dead or Alive på en god dag, jeg gjør det altså!). Mitt åttitall er post-punk og proto-techno, varianter av wave, Lydia Lunch, Siouxie Sioux og et utall andre kule kvinns og karer. La gå at jeg ikke engang var unnfanget (det ble jeg nemlig i en potetåker i Porsgrunn høstferien 1984, i følge min mor, altfor mye info der ja, thankyouverymuch) når New Orders “Blue Monday” skulle bli “the best-selling 12-inch single of all time”. Og at jeg ikke var fylt året engang når Depeche Mode virkelig fant formen med Black Celebration.

Nuvel. Ukas 80’s fant jeg på tuben for et par uker tilbake, og jeg bare “YES!”, for de britiske minimal-wave’rne Poeme Electronique er rett opp min gate, i all sin artsysynthete prakt:

Omtrent slik jeg ser for meg, eller i alle fall håper, at jeg selv kunne laget musikk dengang da. Kvinnelige frontfigurer kledd i stilige klær (gjør deg selv en tjeneste og sjekk ut bildene på hjemmesiden deres!), med stilige moves, og en dæsj ektefølt pretensiøsitet. Mollstemt og deilig og DIY. Oppkalt etter et stykke elektronisk musikk fra 1958. Utgitt på labelet Anna Logue Records, hvor albumet The Echoes Fade fra 1982 er å finne re-utgitt på LP og snart også på cd. Nyt ‘an!

I kveld er det releasekonsert for “Helt ute på EP” på Garage som blant annet inneholder “Gi meg noe bass” (relativt ny video under). Det ryktes om fullt hus og det er vel ingen tvil om Lars Vaular leverer på scenen (se klipp fra By:larm her!).

Lars Vaular – Gi meg noe bass

Lars Vaular – Rett opp og ned (Souldrop remix)

Releasekonsert “Helt ute på EP” med Laurs Vaular på Garage i kveld. Fri alder klokken 19, 18 års grense klokken 22.00. C. C 100 kroner.

For første gang i Bergen, 29. mai i Grieghallen. Send dine ektefølte indietakk til Bergen Live.

Litt fordi jeg er lat og litt fordi jeg ikke har noe forhold til dette legendariske bandet, så kopierer jeg skamløst fra Bergen Live sin pressemelding:

“Dinosaur Jr. er av mange regnet for å være en av grunnleggerne av den alternative rocken som kom på 90-tallet. Med sin særegne sound fikk trioen på sent 80-tall velfortjent kultstatus og de har vært forbilder for band som Nirvana og Soundgarden. Dinosaur Jr. har rett og slett mye på samvittigheten.”

Bør jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke har hørt noe særlig på J Mascis & co.? Jeg liker Nirvana og Sonic Youth og Pixies, vil jeg like Dinosaur Jr. også da? Hvor bør jeg begynne? Er det dette de kaller for indie? Smart meg opp.

Det ordinære billettsalget starter fredag 26. Februar kl 09.00 via Billettservices utsalgssteder. Billettpris kr 350/300 + avgift.

Flashback fra pre-teen fantastic på radio forleden.

Dere vet når dere hører en sang, smaker en smak eller lukter en lukt som bare sender dere rett tilbake til en annen tid, da man var den samme, men likevel en helt annen? Jeg sto på jobb forleden, i mine egne tanker, med støvfille i hånd (microfiber er saker dere) og P3 på øret, da det ganske okei radioprogrammet Sexy startet sendingen med denne låten:

Boom! Bastic! Plutselig sto jeg ikke i stuepikeuniform (det heter egentlig værelsesbetjent, men stuepike er lettere å like), men i småpikeuniform hjemme i Breivika, våren 1996, 10 år gammel, i armene til Oscar Beckman, klinedansende på mitt rosafluffy vegg-til-vegg teppe. Rundt meg danser også Lise + Bjørn-Erik og Ami + Ivar José, de andre medlemmene i den eksklusive Klineklubben. 10 år unge, med tynne lemmer og spede stemmer bak våte tunger. På cd-spilleren snurrer vår felles samling av Absolute Music-album, og vi bare DIGGER Shaggy. Mister Boombastic tellefantastik, mister Lobah Lobah. Mmmh.

Jeg, Lise og Ami hadde på oss matchende antrekk kjøpt på den raffeste butikken i Ålesund, nemlig Rabbit (eller JC, som det senere skulle hete). Jeg i en lys gul minikjole i cordfløyel, ganske kort, med en høyhalset, stripet genser under, i blått, grått og gult. Det var siste gang i historien jeg hadde langt hår (ikke pent, men jeg syntes hele grønsjgreia var ganske kul, og da måtte man ha langt, fett hår med midtskill), og første gang jeg hadde en ordentlig kjæreste å kline med. Jeg, fra C-klassen, og Oscar, fra A-klassen, møtte hverandre på juniordisco på Klubben i Spjelkavika, der vi slowdanset fast med hverandre. Jeg husker at storesøsteren hans Johanna en gang snek seg innpå oss med et sleskt storesøsterglis og plasserte hendene hans på rumpa mi. Den bittelille rumpa mi, ikledd oransje jeans (seff også fra Rabbit). Blonde Oscar Beckman het det samme som skolesekken min, var svensk, og ble alltid hentet på Klubben av foreldrene i en zebrastripet jeep. Er det rart jeg ble forelsket? Dååån!

Mine to bestevenninner fikk seg kjærester samtidig, og det var fremdeles på det stadiet der man sendte venninner tvers over skolegården for å spørre, og kniste frenetisk når hun kom løpende tilbake med et JA!. Jeg fikk i alle fall alltid ja. En gang avtalte vi å møtes hjemme hos Ivar etter skolen, og dermed var Klineklubben et faktum. Det gikk stort sett i å henge, høre på musikk, kline dansende eller liggende under en dyne oppå hverandre, og kanskje spille biljard eller kurong eller kort. En gang, hos Ivar (han hadde nemlig en noget løsere oppdragelse enn oss andre og en veldig tøff storebror), fant guttene det også for godt å smake på brorens brennevin. Jeg tror det var whisky. Vi jentene turte ikke. Jeg syntes det var litt skummelt, men litt tøft også. Lite visste jeg at jeg tre år senere skulle ligge så døddrukken som jeg aldri har vært før eller siden på do i det samme huset. Men det er en annen og ganske fæl historie.

Men det var minnene fra den ene gangen, hjemme hos meg på mitt rosa pikeværelse, som smalt bak øynene mine, i magen min, i nesen og i hjertet når jeg hørte Boombastic den dagen. Klærne mine. Date-parfymene. Axe-deodorantene. Sokkene mot det fluffy teppet. Den trehvite sengen min med sengeskuff man dro ut og som var veldig grei å ha når der var flere par som skulle ligge og kline oppå hverandres 140-150 cm lange preteen-kropper. Den sangen, den gangen. Fantastisk. Boombastisk. Og hvordan det gikk med meg og Oscar? Det ble slutt etter en måned eller to mener jeg å huske, no hard feelings, vi fant andre å danse med på juniordisco, og han flyttet etterhvert tilbake til Sverige. Klineklubben opphørte å eksistere, venninnene fortsatte å være mine venninner (selv om jeg ser dem altfor sjelden) og poff, jeg ble 24 år gammel og står på jobb med et salig flir og hører på Sexy med Totto og Tarjei dirrrækte frå Bææærgen. Mr Lobah Lobah. Mmmh.

DFA-artisten Gavin Russom er en flink fyr. Jeg liker ham.

Utpå sensommeren en gang i fjor satt jeg og sinnaravet for meg selv til Russoms forrige prosjekt Black Meteoric Star alene på mitt bedritne rom i et syvmannskollektiv på Høyden jeg hadde begynte å hate, intenst. Heldigvis flyttet jeg derfra, omtrent samtidig som Russom hadde sin siste opptreden med BMS.

Nå bor jeg lyst og trivelig, fremdeles på Høyden, mens DFA-artisten Russom har lansert sitt siste prosjekt, The Crystal Ark. Det hele er inspirert av belgisk rave og braziliansk funk, og skal visstnok låte “very psychedelic, very heavy, very intense, and very beautiful… intense femininity”. To 12″ slippes på DFA Records i midten av mars, og den første og 12 minutter lange låten “The City Never Sleeps” ledsages av en kvinnevokal som synger og snakker følgende tekst:

“found…through dreams and dance”

Så. Følg med, følg med. Dette kan bli bra. Og siden jeg ikke har klart å finne/høre selve låten ennå, så kan dere heller sjekke ut to låter fra Russoms tidligere prosjekter, henholdsvis Delia & Gavin (som også snart gir ut ny singel sammen) og Black Meteoric Star:

Jaja folkens, da er ventetiden omsider over, technobloggen er tilbake!!!!!!

Det ligger an til en spennende vår for oss klubb-entusiaster, skal vi tro tegnene i tiden. Kvarteret har omsider åpnet igjen, og lokalene ser veldig lovende ut. Det nye rommet, Tivoli, er som skapt for gode klubbopplevelser. Det er høyt under taket, betongvegger, galleri, og mer enn nok gulvplass. Etter å ha presset meg forbi tidenes lengste kvarteret-kø noensinne hadde jeg gleden av å få med meg åpningslørdagen med femti forskjellige dj-er fordelt på nesten like mange rom. I Tivoli-rommet var det Skatebaard og Asel som hadde gleden av å styre showet, en oppgave de utførte med glans og presisjon. Det ryktes at Skatebaard har sett seg lei av at hans gamle Digitalo-partner Balthazaar har blitt familiefar, og er på jakt etter en ny partner. Og når Asels gamle makker fra HotHotHot, Mikal Telle er travelt opptatt med å holde orden på problembarn med forstadsoppvekst, passer vel ingenting bedre enn at de slår seg sammen og danner klubb-bergens nye it-couple.

Åpningslørdagen ble for øvrig avsluttet med en meget trivelig etterfest i den klassiske kvarteret-villaen. Her ble blant annet den internasjonalt anerkjente platerytteren og partygutten DJ Pastor observert stående i en sofa mens han sang rammstein og metallica for full hals – arm i arm med undertegnede. Klassisk hygge i trygge omgivelser.

Det skjer ting på klubbfronten også utenfor Kvarterets lydisolerte vegger. Nabovarsel har som alltid hendene fulle og planene i orden: Fredag hadde de et labelshowcase på Hinsides med tre liveopptredener fra henholdsvis Tobii, Action og Advanced Language, og lørdagen dro Emilio, Kasper og Tobias til Oslo for å levere det som visstnok var en meget vellykket oppreden på sunkissed sitt stjernespekkede By:Larm arrangement. Og som om alt dette ikke var nok, så skal de også gi ut et digitalt magasin om ikke så altfor lenge. Vi venter i spenning.

Et annet bergensk klubbkonsept som har mye spennende på gang i disse dager, er Klubb Intim. Denne kreative gjengen, ledet av techno-traveren Tilt, snudde mangelen på ordentlige klubblokaler i Bergen til sin fordel når de denne høsten arrangerte klubb på mer eller mindre tilfeldig valgte cafeer og små barer rundt omkring i byen. Til tross for de intime lokalene har de stadig klart å holde kvaliteten på bookingene overraskende høy, ofte med innflydde headlinere fra Oslo. At de hentet inn Bergensprisen for beste klubb var derfor på alle måter velfortjent, og nå har de også fått lov å prøve seg på kvarteret. Spørsmålet er vel om de kan fortsette å kalle seg Klubb Intim dersom denne suksessen fortsetter…

Helt på tampen må vi løfte blikket ut av byen et lite øyeblikk for å se på et par spennende utgivelser. For det første er Tensnake ute med en ny 12”, og de har jo mildt sagt en vanskelig førsteutgivelse å leve opp til. Holding back my love / In the end I want you to cry kom på tampen av 2009 som to av årets suverent beste låter, og ble chartet og spilt av det som kunne krype og gå av DJ-s. Nå er de altså tilbake, og tro det eller ei så klarer de, om mulig, nesten i alle fall, å overgå seg selv. Vår tidligere nevnte venn Pastor testet ut låten Coma Cat på oslopublikummet når han spilte i kjelleren på Revolver forrige helg, med stort hell, og undertegnede dristet seg til å snurre i gang I Need Your Love på Landmark i går, noe som også gikk forholdsvis greit om jeg skal driste meg til å si det selv. Disse to låtene kommer til å bli gjengangere på byens dansegulv denne våren, garantert. Disco er heiltere enn noensinne.

Av andre utgivelser som er verdt å merke seg nevner jeg kort Carl Craig sine to dritlekre remixer av DJ Hell / Bryan Ferry – You can dance. Helt episke begge to.

Thomas Danger, som forresten er aktuell med klink nytt klubbkonsept på Sting nere, sørpå, har slippi en finfin promo-tape!

http://www.downtownbrgn.me/danger/djmix/dhomastanger-stingpromomix.mp3

Tracklist:

#  Title // Artist // Release // Label

1  Sliding Away 2020 Soundsystem Falling 2020Vision
2  Get The Pieces (Original Mix) All Good Funk Alliance All Good
Neighbourhood EP Jalapeno Records
3  I Can See (Telepaticos Re-Rub) Jazzanova I Can See (Telepaticos Re-Rub)
4  Jaguar Running Compuphonic Colour Series: Orange 05 Sampler
5  On The Prowl (Original Mix)  All Good Funk Alliance All Good
Neighbourhood EP Jalapeno Records
6  You’re My Number 1 (Dub) Radiance feat. Andrea Stone Dimitri From
Paris presents: Nightdubbin’BBE Music
7  fondamente nove VA Cosmic Balearic Beats Vol 1 Part 1
8  Around Here (Original Mix) Ian Pooley Compact WEB
9  Tita (Original Mix) Pier Bucci Balearic Beach Session (DJ Only
Unmixed Version) Azuli
10 Ephoria And.Id First Talk Mobilee Records
11 Me & I Tiger Stripes Me & I  Get Digital Music
12 Draw Your Sword Burnski Draw Your Sword Poker Flat
13 Skranglejazz (Yousef Circus Rework)  Tobii Skranglejazz Troll Records
14 Fractured    Matias Enkovaara Cereals Open Concept Recordings
15 Finn Bikkjen Casiokids Finn Bikkjen / Gomur-Mamma Moshi Moshi
16 Liquid 101 100 HZ The Harlot Logistic Records
17 The Emperor’s Apprentice Part 2 (Original Mix) Octogen The
Emperor’s Apprentice Soma Recordings
18 Should We? Matias Enkovaara Cereals Open Concept Recordings
19 Monocromia Tadeo Azul Klein CMYK Musik

Snørrete og syk har undertegnede tatt turen over fjellet for helgen, i den tro at alkohol og musikk er løsningen på alle verdens problemer. Og med sykdom som alibi tar man seg den frihet å stjele Smuglesnings faste helgepost for anledningen. Det triste er bare at halvparten av videoene ikke er faktiske musikkvideoer… Men fint vors blir det uansett!

Diskjokke – Flott Flyt

FINAL – What U Just Said

Skatebård – Vuelo

When Saints Go Machine – Fail Forever

Jonathan Johansson – En hand i himlen

Nils Bech – Look Back

Lyden av 2010 møter bilder fra 1990. Og hvilke bilder! Og hvilken lyd!

Et tjue år gammelt opptak fra NRK er backdrop for Vaularens nyeste låt “Gi meg noe bass”. En ny, tja, kan man kalle det en banger, et litt fremmed ord i mitt tastatur men la gå, fra den kommende “Helt ute på EP”, som slippes neste uke (Skatebård har forøvrig laget en fantastisk miks av denne låten, som også er å finne på EP’en!). Jeg liker det Lars, og det er det mange andre som også gjør, så regn med stinn brakke på releasefesten på Garage kommende onsdag!

Videoen, den andre han har laget i sitt liv, ble postet på bloggen hans nå i morges, og er basert på hendelsen kjent som Fevik-slaget. Den viser innvandringsmotstanderen Arne Myrdal (i grå strikkegenser) i sammenstøt med andre som mente motsatt av ham: “Kom an! Me tar de!”  Jeg synes jeg ser en med nunchucks…og pastellfarget sweatshirt. Mh. Syke saker. Du kan forøvrig se originalopptaket her.

PS. Se mannen i live og in action på by:larm på Revolver klokken tolv i natt (fredag), og klokken 01:30 på lørdagsnatten (til søndag)!

Razika bor på hotell i Oslo og får god stemning med disse låtene akkurat nå.

Razika altså. Ikke bare skal Embla, Marie, Marie og Maria spille tre konserter under by:larm i Oslo denne uken og helgen, de er attpåtil ukas Urørt på NRK P3! Jeg bøyer meg dypt i støvet, og spør jentene om de har tid til å glede UPOP og våre lesere med litt kjærlighet av sorten Spotify. Og det har de! Som Embla sier:

“Hei! Håper det går. Var litt vanskelig å finne ut av hehe.
Og bare sånn btw så er rekkefølgen helt tilfeldig. Skulle også gjerne hatt noe a-laget, men de er ikke på spotify…”

Razika @ by:larm

Så, hygg dere med Fjorden Baby!, JON&G, The Smiths, The Aller Værste!, The Stone Roses, The Specials…og det som kanskje er det gledeligste innslaget på listen, BoBlejakke BoB (du kjenner vel Anders Klette fra nettet?). Sjekk også ut Razikas egne, nye låter på Urørt-sidene, og få for guds skyld med deg damene laiv på larmen!

Kjedelige rappere som ikke kan røyke pot, og mobbing av Lars Vaular. By:Larm-aktuelle A-laget forteller om hiphopstjerner og hypen rundt sistnevnte.

Dere har deltatt på by:larm tidligere, i 2007. Hva har dere drevet med siden det, og hva er det mest spennende med by:Larm?

- Ehhhhm, skal vi seeee… Vi har spilt på SOUTH BY SOUTHWEST (SXSW), gitt ut undergrunnsalbumet “Rett vest!”, levd livet, løpt fra ansvaret og lagd musikk. Det mest spennende med by:Larm 07 var at vi overlevde Trondheim aka Nordpolen. Nå i Oslo blir vel det mest spennende at vi er i en situasjon der vi faktisk kan få noe ut av eksponeringen.

Dere har varmet opp for tungvektere som Snoop Dogg, Redman og The Game – alle kjente navn i rapmiljøet. Noe interessant å meddele fra backstage?

- Rappere er dritkjedelige. Entouragen til Redman var så frustrert over at de ikke fikk nok weed. God hasj ble for STERKT for de, og så måtte de blande det med tobakk – noe som var heeelt forferdelig, BUHU! Alle vet at amerikanere ikke kan røyke. De har ikke filter i jaysene en gang, LOL!

Lars Vaular har fått mye oppmerksomhet nasjonalt den siste tiden. Hvordan påvirker dette dere og/eller hiphop-scenen i Bergen?

- Det påvirker hiphop-scenen veldig positivt. En allment anerkjent suksess som også har kredibilitet i miljøet er viktig. Både vi og Lars har inspirert hiphopkids i mange år, nå kan vi kanskje inspirere flere? For oss er vel det viktigste at vi kan mobbe Lars for å være rapstjerne, hipster og blogger. Og at vi kan snikke oss inn i rampelyset bak han. Men, ey, noen må gi han noe kred for the Vaular Fade, nærmeste vi kommer the Boosie Fade på denne siden av Mississippi-elven!

Hva kan vi vente oss av A-laget i 2010? Kommer det et nytt album i løpet av året?

- Nokke feita 2, EP, Nokke feita 3. Album i 2011, kanskje?

Hør verden gjennom Darwins øyne, i form av 92 minutter med electro-opera signert The Knife.

I fjor fikk mine stooore hjältar i The Knife oppdraget med å snekre sammen en opera basert på Darwins hovedverk The Origin of Species, selv om ingen av de to noengang hadde vært på en operaforestilling. Resultatet, titulert Tomorrow, In A Year, ble så satt opp i regi av Hotel Pro Forma i København i september 2009. Slik så det ut, og en kan bare håpe at en norsk opera (kanskje helst den i Bjørvika, men like gjerne en i Bergen!) legger seg i selen for å få forestillingen hit til lands når The Knife nå setter opp nye datoer for denne forestillingen:

Det er faen meg så fint og fantastisk og genialt at jeg får ståpels her jeg sitter i min varme stue, alene i onsdagskvelden. Jeg har ikke peiling på opera, litt mer på electro, men vil tro at det “fenger” begge leire? Anbefaler dere uansett preferanse å slå av alt elektronisk utstyr (foruten det du velger å spille av Tomorrow, In A Year med da), sette dere ned og lytte. Til resultatet av at Olaf Dreijer dro til Amazonas dype jungler for å gjøre research på dyrelyder. Av at artistene Mount Sims og Planningtorock (sistnevnte sist sett i sølvhjelm på Verftet i høst, førr ei dame!) tok turen fra Berlin for å bidra til ballet, i likhet med den svenske og Bergensaktuelle popprinsen Jonathan Johansson. Og mezzosopranen Kristina Wahlin, ikke minst. Ah!

Albumet Tomorrow, In A Year blir tilgjengelig for salg 1. mars, men kan streames via The Knifes hjemmesider eller via Spotify.

Kakkamaddafakka er et av flere Bergensband som denne uken reiser til Oslo og by:Larm. Vi tok en prat med bandet før avreise til hovedstaden.

Dere reiser nå til Oslo og by:Larm. Hvordan blir det?

- Etter vi spilte på første by:Larm i Trondheim 2007, ble vi mektig imponert. Nå er vi endelig tilbake på by:Larm-programmet etter 2 år på trøstepremien club:Larm. Vi føler vi er gitt en sjanse til å vise bransjen hva Kakkmaddafakka er kapable til å levere etter flere omfattende turneer både i og utenfor riket. Derfor kommer konsertene under by:Larm til å bli en helt spesiell opplevelse såvel for oss som for publikum.

På hvilken måte er by:Larm viktig for dere selv og andre band/artister?

Showcase happenings som by:Larm er en viktig bidragsyter til å vise hva som beveger seg i det nordiske musikksegmentet. Å fremføre sitt eget åndsverk for en samlet musikkbransje er en unik portåpner til det store utland, samt sommerens festivaljungel. Det privilegium det er å spille på by:Larm, er uten materiell verdi, både for oss og for litt mer ukjente aktører.

Noen av dere var med i Grand Prix. Blir det ny Grand Prix satsing til
neste år, eller blir det med den ene gangen?

Hele Grand Prix-eksperimentet var en interessant affære. Vi som deltok fikk en viktig erfaring om hvordan det er å fremføre musikk på en litt annen måte enn det vi er vant til. Men det blir nok med den ene gangen. For å summere det ovennevnte: alt som ikke dreper gjør deg sterkere.

Band fra Bergen er i støtet for tiden. Hvordan tenker dere å dra nytte av Bergensblesten i media og musikkmiljøet for tiden?

- Vi har det inntrykk av at Bergensblesten ikke er skapt på grunn av et geografisk fenomen, men snarere av at musikkmiljøet i Bergen er så inspirerende og samlende, at den kunstneriske kvaliteten er tyngre her enn i andre byer. Selv om det eksisterer en Bergensbølge, eksisterer det ingen egenartet bergenssjanger, som et motstykke til Trønderrock. Bergen har alt fra Gorgoroth til Kings Of Convenience, og der er det veldig få sjangerlikheter. Det hadde vært feilaktig å plassere dem i samme kategori selv om de har samme geografiske tilhørighet. Derfor trenger vi ikke å dra nytte av medias fokus, men heller dra nytte av den kvaliteten vi og andre band fra Bergen har opparbeidet.

Kakkmaddafakka er kanskje mest kjent som et forrykende live-band, og den første platen deres fikk blandet kritikk i media. Er det på scenen dere har mest å tilføre musikk-Norge?

- Den forrige platen var muligens en litt forhastet affære for oss. De fleste låtene på førsteplaten fungerte veldig bra live, men det viste seg svært krevende å gjengi følelsen på platen. Vi lot derimot ikke medias kritikk gå noe videre inn på oss, vi var egentlig bare fornøyd med å få omtale i nasjonal presse. Hvilket medium Kakkmaddafakka behersker best, må være opp til den enkelte å vurdere, men vi har tro på Kakkmaddafakka i alle medium.

Hva har dere jobbet med siden den første utgivelsen? Har dere forsøkt å
utvikle bandet i noen bestemt retning?

- Siden førsteutgivelsen har det mildt sagt skjedd utrolig mye. Først og fremst har vi fått muligheten til å utvikle oss som band. Vi har spilt en rekke steder både i Norge, Europa og Nord Amerika, noe som uten tvil har vært en viktig erfaring. Den siste tiden har vi jobbet hardt med å utvikle et nytt album. Mens låtene på den forrige utgivelsen stort sett var basert på fantasi og ønsketenkning, er de nye låtene inspirert av menneskene rundt oss, og reelle hendelser. Så bandet har utviklet seg organisk i takt med oss.

Som band er Kakkmaddafakka kanskje vanskelig å plassere i en musikalsk sjanger. I hvilken sjanger vil dere selv plassere dere, om dere overhodet vil det? Og finner man en rød tråd gjennom låtene?

- Vi ser på det som unødvendig å fokusere for mye på sjanger, men om man skal sette et navn på den musikken vi spiller, har noen brukt sjangeren Gangsterbroadwaydisco, det er en god intetsigende sjanger, men vi velger å la det bli opp til den enkelte å plassere oss i en sjanger. Det hele blir jo mye mer spennende når vi leser en anmeldelse av en konsert, alltid like spennende å se hvilken kategori vi plasseres i. Musikalsk sett er den eneste røde tråden dansbar musikk på en annerledes måte. Vi har blant annet spilt på tyske festivaler og hatt et bedre dansegulv enn enkelte techno DJ’s, uten å ha en eneste synthlyd.

Hva er planene for 2010?

- Vi begynner med en omgående turné i Nord-Europa nå i mars. Så kommer det en plate senere i år, med en påfølgende turne, så man kan trygt si at 2010 blir et hektisk år.

Det er valentine i dag, og det er snart by:larm. Begge deler blir feiret under kveldens v:larm på Vamoose.

Noen av byens  by:larm aktuelle band spiller gjennom sine by:larm sett i kveld på Vamoose. Line upen er som følger:

- Razika (to nye låte på myspace)

- The New Wine (Bridge EP ute nå)

- Mathias Tellez

- Kakkmaddafakka

v:larm på Vamoose i kveld fra klokken 21.30. C.C gratis (det blir sikkert kø…)

Splitter ny video fra albumet Topp Stemning på Lokal Bar som kommer 15. februar.

Director: Kristoffer Borgli
Editor: Kristoffer Borgli
Producer: Elle-Beth Lønnestad (Fantefilm)
D.O.P.: Håvard Byrkjeland
Animation: Ole-Magnus Saxegård
Grading: Håvard Albertsen (Hocus Focus)
Creative partner: Richard Eriksen

The Radio Dept. slipper nytt album i april, sniklytt her!

The Radio Dept. sitt andre album, ”Pet Grief” var soundtracket for min vår 2009. Deprimerende? Litt kanskje.

Fire år har gått siden de ga ut albumet, (jeg var bare litt treg med å oppdage det, litt som med denne saken også), og med unntak av EP-en ”Freddie And The Trojan Hourse”, som kom i 2008, har det vært relativt stille fra svenskene. Albumet, ”Clinging To A Scheme” var visstnok planlagt for utgivelse allerede i 2009, men kommer først nå i slutten av april. Det er så deilig å være lykkelig uvitende, om hva man egentlig har ventet på. Her kan du laste ned singelen ”Heaven’s On Fire” gratis:

The Radio Dept. – Heaven’s On Fire

Ikke akkurat Beach Boys.

Død, dans, lidenskap, mani, magi, hjerte, smerte, maskiner, Malaria!, marschmusik, Bauhaus, nytt, gammelt, all wave er god wave, nesten. Du behøver ikke like det, men det gjør jeg (bortsett fra den første “låta” kanskje, den la jeg inn bare for å være spesiell).

Mørk magi

Trackliste:

Alexander Hacke – “Marchmusik”

Malaria! -”You You” (MIN FAVORITTLÅT AKKURAT NÅ!)

Plastique Noir – “Inconstancy (Blood wave version)”

Depeche Mode – “Work Hard”

Psyche – “Eternal”

Mount Sims – “Grave”

Bauhaus – “Third Uncle”

Chris & Cosey – “Dancing on your grave”

Cold Cave – “The trees grew emotions and died”

New Order – “Truth”

I tiden fremover vil jeg og de andre på UPOP gi dere våre spillelister med jevne mellomrom, og jeg oppfordrer dere til å skaffe dere Spotify sporenstreks. Spotify er en menneskerett, så skaff deg en invit på et vis, eller gjør som meg – kjøp Spotify Premium og la Roberta tale for døve ører.